Narkomanes Pårørende

"Jævla Narkoman" del 3, Skrevet av Ensom (Hendrik R. de Voogd)
Publisert av Ensom den 02. august 2009 23:20

Utvidet nyhet

Når jeg hadde betalt, og følte at ting gikk litt på skinner igjen, så begynte jeg å tenke... tenkte på HVOR sinna jeg egentlig var, å hvor dypt svika jeg følte meg. Her hadde jeg jobba den vesle ræva av meg, for å betjene en gjeld som jeg strengt tatt ikke skulle behøve betjene. Einar den kødden. Jeg var nødt å finne han. Tviler liksom på at 250 gram hasj er grunn nok til å si opp leiligheten og rømme landet.. Jeg mener, Einar var langt fra den salteste nøtta i skåla, men du skal ha rimelig utvikla fantasi, å stikke fra landet etter å ha krita litt hasj.. heller vrangillusjoner. Selv om han var dum nok. Flira ofte når jeg tenkte på en setning eller noe han hadde smelt sammen, som ikke hadde sidestykke i logisk tenking, men han kverulerte til han ble blå uansett hva for bevis du la på bordet. Om det var leksikon, guiness rekordbok eller what ever. Diskusjonene endte ofte med banale greier som; men det er jo leksikonet fra nittennittitre.. det er jo masse feil i de binda. Det er da noe alle visste? Sånn som han snakka så hadde det nesten vært sensasjon, med uriktige leksikon.. så gliste han.. heh heh.. han visste alltid han hadde feil, men måtte alltid krangle. Tror han elska det.

Uansett, jeg hadde ikke peiling på hva han hadde tenkt, eller hvor han var, å om han hadde i det hele tatt noen penger til meg. Hadde han bare visst! Min første, beste å eneste venn hittil bare dolka meg i ryggen sånn. Etter noen år i gamet, så lærer man smertelig, at har du penger har du venner, men stol ikke på en kjeft. Er du blakk å sjuk, så ikke tro noen står der og syntes synd på deg, og får i deg noe medisin, slik som du gjorde med de to dager før.. gløm det...

Skolen begynte igjen, å jeg var på grunnkurs helse sosial. Ingen anelse hvorfor akkurat det.
Vi var bare to gutter i klassen, meg iberegna, men etter en uke slutta han andre. Jeg var taus, med sylskarpe øyne å ganske mystisk. Pleide å stå og stirre på meg selv i speilet for å få helt riktig blikk. Det var et kaldt blikk. Gråblå øyne, kalde som is, perfeksjonert for å få være i fred eller skremme.
Sa lite, å ingenting uten å ha tenkt nøye gjennom først.
Det hadde en slags motsatt effekt, og tiltrakk seg folk på en merkelig måte. Folk skulle komme under huden på deg eller noe, å en som ble besatt var Liss. Veldig søt. Brunette på seksten år med langt hår, høy, like høy som meg. Et smil som blenda folk fra mils avstand, og et humør som var ukuelig.
Det som gjorde ansiktet komplett var to koboltblå øyne som gnistra villt når hun smilte.

Jaja, sånn man alltid sier når man er nyforelska.. men hun var virkelig vakker. Liss og jeg begynte å henge en del sammen. Før jeg visste ordet av det, så begynte vi å ta inn opplegg sammen.. som jeg å Einar hadde gjort, bare at nå var vi sammen hele tiden, å jeg hadde pengene. Hun fikk gratis røykehasj, å nyte godt av overskuddet. Lørdag en septemberdag, tidlig om morgenen fikk jeg øye på Einar. Vi sto nede i garasjen under 7-Eleven i Asker, å så ut mot tog stasjonen å røyka mornings.. å der vralta idioten. Jeg tok beina fatt og fløy som bare faen ut av garasjen, opp mot 7-Eleven så ned igjen mot sentrum med Liss etter, mens jeg forbanna den idiotiske planløsninga! Jeg kokte! Liss som ikke hadde sett han, ropte og ba meg stoppe å forklare hva jeg drev med og skjønte ingen ting. Men hun hang på i samme tempo, å det var fort. Folk som rakker ned på jenter
å deres underlegne fysikk, å alt det teite mølet, har ikke peiling mener nå jeg. De kan hvis de vil.
Jeg halte innpå og dro han igjen helt mot toglinja ved bakerste bussholdeplass, i Asker sentrum, å uten et ord, begynte jeg å dra han videre ut på linja. Han begynte først å være bråkjekk å kjefte, så begynte han å unnskylde seg, å love gull å grønne skoger om at han hadde penger å stoff å... mens han hele tiden prøvde komme seg løs. Jeg hadde vært heldig med grepet, og fikk han med meg, mens han var totalt ute av balanse og holdt han slik. Hvor han hadde vært? Hvorfor han ikke hadde tatt telefonen? Hadde jeg ringt han, nei det visste han ikke.. Penger? Ja! Ikke noe problem, de kommer til uka. (!!!)
Der står karen å juger meg midt i trynet, med så dårlige løgner at jeg var i nærheten av flau på hans vegne.. Liss sto til og med og lo.. hun greide ikke holde seg. Makan til værre løgner har jeg lett lenge etter, før jeg fant.
Liss begynte sette hardt mot hardt. Hvorfor har du ikke svart på telefonen da? Usikkert blikk å stammende tale.
Har ikke sett den ringe sier jeg jo! Han har ikke ringt!
Hadde vel ikke kosta deg så mye å gi en beskjed om at ting var i orden, å sånn? Holde kontakt heter det, noe man har når man samarbeider. Langt fra sofaen til døra og tipper jeg da du aldri åpna. Fy faen å harry? Einar stakkar trodde han kunne snakke hu til å få vekk meg, men kortet han spilte ut var da helt utrolig! Jeg ble lamslått.. han begynte si jeg var gal, å sinnsyk, og innbilte meg ting, å at han hadde tatt telefonen om han så jeg ringte, og åpna døra å at jeg trengte hjelp å ikke var riktig. Han så fram å tilbake på oss som for å prøve overbevise oss om at jeg var et hakk unna kokkotrøya med fiffig knyting i ryggen.
Lo totalt ufrivillig, å helt hysterisk, av det han la for dagen av påstander å banale sinnsyke beskyldninger, før jeg bare kobla inn autopilot og lot det svarte hullet i meg ta over.
Det endte med at jeg eksploderte. Så mye vondt som pressa på. Det var ikke en utblåsning, det sa bare en stille lite klikk i skallen å alt svartna helt. Husker bare Liss sto og skrek og rista i meg, å jeg sto over en forslått Einar full av blod, med en heller unormal fasong på nesa si, som nå så mer ut som rein tartar! Komme.... til.....meg... med.... den dritten...der...LIGG stille!!... forbanna SVIKER, skrek jeg mens jeg pesa og slo. Da Liss ble redd og begynte å grine og dra i meg, bare snudde jeg meg og gikk.. Håper det var verdt det Einar fresa jeg, å marsja av gårde. Han hadde fått en reaksjon, jeg følte meg bedre, å penga ga jeg faen i, da jeg ikke krita mer.

Verden kunne dra til hælvete, å jeg ville ha fred. Eneste som slapp innpå meg var Liss. Vi krangla hele tia, og Liss hadde temperament som en skotte. Titt å ofte fikk jeg susere så jeg nesten knela. Knytta hand midt i fleisen. men jeg elska henne, og tror hun var glad i meg også. Vi gjorde alt sammen. Forske videre på rus foreksempel. Tidkrevende greie. Begynte spise litt rohypnol, å hun elska extacy! Hun ble ravende gal, å jeg å. Vi tura overalt, og fant på mye fordriv. Tømme et kjøleskap for å se om begge får plass, samle lysfluer på en flaske for å lage lommelykt, dissekere mark, gjemme oss for toget, uten helt suksess, da vi ikke fant veien vekk fra linja, som for ordens skyld var bak oss, og toget måtte stoppe, mens vi sto å glana på en fjellvegg uten snøring på hvor vi skulle gjemme oss. Og var vi i hus, så var det bare å gå på jakt. Kledde oss ut i de teiteste kombinasjoner, og hadde alltid kamera. Sinnsyke fotosessions. Gifta oss også i en leilighet på Dikemark, på full tur engang. Jeg i stroppløs sølvfarga kjole, blond parykk å kattemaske. Hun iført rosa parykk, hårbøyle med djevelhorn, kort topp å svart lite miniskjørt. å en venninne som lekte prest, med politilue. De sperrene mine begynte å bli få. Extacy er hva man kan betegne som farlig godt! Livsfarlig godt. Du kan rusle rundt helt alvorlig, iført elefant truse du har funnet i skapet til far, å rosa vanter på hendene, å de du er sammen med er jo også helt synkrone, å det at du går der sånn føles helt naturlig for alle sammen. Det er rett å slett en lek, hvor alle hemninger er fordufta.

Vi kunne ligge i et hus i Spikkestad, hvor en av dealerne der satt i senga med svømmeføtter på seg, å dyne over skuldra, og forkynte at han er froskepappa til alle frosker, mens jeg og Liss lå under marmorbordet, og studerte kartet av Danmark i mønstrene. og å gå ut i mørket, er forbundet med den største spenning. Du sniker deg rundt, med tryne fullt av grimaser, i mørket, å alt er spennende. Som for eksempel å se en padde krysse veien, eller et hus hvor alle lysa er på.

Å lydene. Du hører alt.. rett å slett.. hørselen vatter opp, å alle lyder kan høres.
Dagen etter tenker du tilbake og holder på å daue av latter.

Jeg og Liss bytta også beite og begynte å vanke masse i Lier. Billig stoff, pålitelige folk, og stein gale mennesker. Men usvikelig rettferdige. Var du fair, var de fair igjen. Ikke noe tull om du hadde ditt på det rene, som riktig beløp av penger ved bestilte varer å sånn. Men om du begynte å kødde, var det rein tortur. Jeg slapp, men var vitne til fler stakkars smarte tilfeller som bare skulle trikse litt. Vold er nå engang vold, så gidder ikke gå i detaljer, annet enn at disse gutta hadde groteske fantasier om hva en kunne gjøre for artig med en menneskekropp uten at folk dauer av det. Å de hadde ingenting imot å sette de tankene til live.

Fortsettelse følger.... (Del 4 blir kun lagt ut for Medlemmer)

Rettighetene til dette tilhører Ensom og Narkomanes Pårørende.