Narkomanes Pårørende mottar ingen offentlig støtte eller andre midler. (31. mai 2009 ble vi godkjent for Grasrot)
Vi setter stor pris på all hjelp vi kan få, i form av donasjoner, hjelp, støtte osv
Kontonr: 1201 84 74768 (DnB)
Planlagt Vedlikehold
Planlagt Vedlikehold
Siden vil holde stengt i perioden:
Fredag 10 Sept. kl: 20:00 til Lørdag 11 Sept. kl:12:00.
Hvordan kan Kjell komme ut av LARs grep?
De helsemessige konsekvensene for Kjell er omfattende - fordi LAR har fokus på det destruktive. Kjell er et nummer i rekken, og LARs virksomhet er omtrent ikke annet en repetisjoner summert i tall: 150 millioner til urinprøver.
Og sykdommen på toppen av alt, ønsker LAR en fullendelse av elendigheten. Det var ikke et utspill for å heve fornuften - LARs vaktbikkjer ville påtvinge Kjell urinprøver for to år siden: OG DET VAR NOK FOR Å FÅ BEKREFTET SIN EGEN FORTREFFELIGHET - og Kjell blir behandlet deretter.
LAR fremstår som den reneste karikatur på en selvtilfreds maktutøver - fordummende, løgnaktig og destruktivt...og sånn sett er det en bitter pille å svelge for MANGE...og den slags gir også grobunn for alle slags konflikter for Kjell: Fordi LAR ikke er i takt med virkeligheten. - Dette er kun negative og u-gjennomtenkte holdninger, og som er med på å bidra til å opprettholde den tragiske og urettferdige situasjonen.
LAR bryr seg ikke annet om egen posisjon og makt, og bruker all verdifull tid som skulle vært brukt til problemløsning, på å krangle med Kjell om filleting. - Kjell har vært ute en vinterdag og vinternatt før - og er som narkomane flest en tøffing: Og muligens følte ruskonsulenten seg som en bygdetulling i lånte fjer - at han ikke turte å bruke makten han har fått.
Kjell nektet med overbevisende innhold, og vanskeliggjorde oppgaven til ruskonsulenten: Kjell ba han ryke og reise, og kanskje det fikk lyset å gå opp for LAR...LAR så realitetene i øynene - Kjell strittet imot, og det ga nok et innhold og dypere mening for LAR: Fordi hva har LAR tenkt å gjøre med det - frata Kjell metadon etter 28 år...???
LARs virkelighetsbasert tilnærming gir ingen grunn for Kjell å bekjenne seg til det positive - fordi det blir en fornektelse av savn og skuffelser som preger hans liv....
Barnehagementalitet - Kjell bir behandlet som en drittunge: Og ansvarlige politikere styrer og påvirker og kontrollerer Kjells tanker, følelser og valg. Og som Kjell sier: Rusfeltet/rusforskere styres av en maktsyk og kynisk herskerelite, som er villige til å gjøre nærmest hva som helst for å beholde sin tilrøvede makt.
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon bygger ikke på et rasjonelt og rettferdig fundament - Kjell mener de har en grunntanke om at IKKE alle har samme VERDI OG RETTIGHETER. Alle berørte er ulykkelig på hver sin måte - og RIO er farlig fordi de ser ikke kampen for tilværelsen som pågår for mange. (eller hva RIO - og jeg har utfordret RIO til å være med i denne tråden)
RIO snur opp ned på det meste for Kjell - og utsletter det positive med moraliserende fordømmelse: RIO er mer offensiv enn noensinne - og når alle utveier er stengt for Kjell, ønsker RIO å ødelegge muligheten for at Kjell skal få adekvat hjelp. - Så er ikke RIO valgt av narkomane heller - for sine sosiale og medmenneskelige egenskaper. Som en interesseorganisasjon for Kjell - fyller de ikke sine forpliktelser, MEN DE MISBRUKER SINE POSISJONER.
Bjørn ble fratatt Dolcontin - og ble tvunget tilbake til det illegale markedet...han rammes pånytt, uten at RIO tar hensyn til det.
Kjell ønsker ikke noen relasjon - og dermed i grepet på RIO...fordi RIO er en svært aktiv sabotør i livet til Kjell.
Mandag 16.2.09 overrekket RIO 1122 navn til departementet: De har alle underskrevet listen: Nei til utdeling av diacetylmorfin (heroin) Målet er å vinne frem med slagordet: ``nei takk, heroin, er det nok av``
Ja det er nok av rusorganisasjoner ( Rusfeltets samarbeidsorgan) 26 organisasjoner er imot at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliseres.
RIO er sakkyndig og dommer - og det er MANGE berørte som er imot at RIO skal ha den daglige ``omsorgen`` for de...det er ikke vanskelig å føre bevis for - det er enkelt å samle dokumentasjon og skaffe vitner som kan bekrefte det.
Og helseministeren - fra ``krig`` til mer elendighet...nei kulden og skjelvingene til mange narkomane gir seg ikke med det første...og det er en langsom måte å dø på...fordi helesminiteren handler ut fra antagelser - og ikke kunnskap.
Helseministeren er ubehjelpelig med gode råd fra hvem??? og man kan jo tenke seg den pinlige fallhøyden som nødvendigvis følger med...vel hun reviderer uten skrupler råd og anbefalinger fra et samlet rusfelt.... rusforskere uten moralsk ryggrad...(og masse organisasjoner som velvillig lar seg kjøpe bare summen er høy nok...???)
Outsiderne har tilgang til en helt spesiell form for innsikt og kunnskap i debatten - vi kan også lage setninger, koble sammen ord, subjekt, verb og predikat - vi kan mestre dagliglivets konvensjoner. Og vår hilsen til ansvarlige politikere er: Det gode som dere vil, gjør dere ikke, og det onde som dere ikke vil, det gjør dere.
Redigert av thorkvarme den 22. februar 2010 11:15
prolar er en nasjonal pasientorganisasjon - for pasienter i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering)
``prolar vil styrke brukerkompetansen og tror på større medvirkning i egen rehabilitering for de snart 5500 pasienter som idag er i LAR``
Etter Bjarne Håkon Hanssens studierise til Sveits: Lise Aasmundstad er styreleder i proLAR, og er imot heroinbehandling. Med det viste Aasmundstad at hun har en lei tendens til å formidle egne tanker og følelser - og ikke lytte til Kjells/og andres synspunkter og erfaringer fra de som har brukt førti år på å studere og sette seg inn i et fagområde- stoffavhengighet.
Og for de er det Bad news - og det kan være viktigere å respektere deres ståsted enn å formidle dine tanker og løsninger Aasmundstad.
``proLAR arbeider for en mer optimalisert behandling, og en mer indviduell tilrettelagt rehabilitering i LAR``
proLAR tar vekk nyanser og reduserer ord og begrepers betydning - og til slutt står mange der som ``brukere,`` på bekostning av enkeltmennskers frihet, personlighet og handleevne.
Lise Aasmundstad/proLAR fungerer som en slags coach; og har mistet gangsynet fordi mange tåler ikke metadon - de er avkledd, og er både ordløse og maktesløse. Ja det er viktig å ha språklige nyanser for å nå frem til deres problemer proLAR.
Rett-fra-levra-språket innebærer nok mye bal for proLAR: ORDET NEI er ubehagelig, og assosieres med tidkrevende - og ikke minst kostnadskrevende for de som må kjøpe heroin på det illegale markedet. Det har ingen samfunnsnytte - og de er forbanna over manglende forståelse. - Og proLAR påtar seg ikke noe ansvar for å få de som blir utskrevet fra LAR; ut av elendigheten.
Brukerbakgrunnen min er blitt ekspertbakgrunnen min, sier Aasmundstad.
Det er 13 år siden hun klarte å kutte ut heroinen. Fikk metdonbehandling, som hun fortsatt går på: JEG KAN IKKE RØRE NARKOTIKA, OG LEKER HELLER IKKE MED TANKEN`` (Psykisk helse-Nr 5/2009)
Er det ironisk ment - eller har hun ikke forstått at metadon er det tyngste narkotikum???
Aasmundstad holder foredrag for blant annet Helsedirektoratet, Den norske legeforeningen og spesialisthelsetjenesten om russpørsmål.
Og nå viser Aasmundstad til de nye retningslinjene for LAR-pasienter: ``Det ekstremt alvorlig mot en såkalt ``uverdig trengende pasientgruppe, sier Aasmundstad til Dagbladet``
Ja Lise Aasmundstad - det er ekstremt alvorlig at du/proLAR er imot diacetylmorfin (Heroin) Jeg har fått utallige hendvendelser fra fjern og nær - og de vil ha heroinbehandling/eller dolcontin: Og de er så slitne at de har nok med å eksistere fra dag til dag. De finner ingen hvileskjær; og de kan ikke hente ``påfyll`` som deg Aasmundstad - fordi kroppen deres tåler ikke metadon.
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og proLAR svarer med fordømmelse og kritiske pekefingre - mot heroinbehandling.
Jeg er ingen tilhenger av moralsk fordømmelse - og livene til de som tar kontakt med meg, har sitt opphav i smerte, krenkelser og svik.
(og nå skal jeg utfordre proLAR til å være med i debatten til denne tråden)
Redigert av thorkvarme den 23. februar 2010 10:03
Det er mange liv som er i ferd med å gå tapt. Flere med livstruende lidelser dør i kø. Derfor bør utvalget disponere tiden slik man disponerer vedifulle ressurser.
Mange er ikke annet en skall av en kropp - og den eneste sansingen de er i stand til og som ikke skaper en uutholdelig smerte er heroin. Kan utvalget forestille seg denne tilstanden å være fullstendig avkreftet av en altfor sterk smerte- og kroppslige forfall???
Helseminister Strøm - Erichsen sa forrige uke til avisen BA at det er uaktuelt for henne å innføre heroinassistert behandling. - ``Arbeiderpartiets stortingsgruppe har avlyst store deler av samordningsreformen. VG kommentator Erik Mosveen skrev at hans kilder sier helseministeren ikke er spesielt engasjert i reformen``
Og har helseministeren avlyst det arbeidet som Thorvald Stoltenberg er satt til å lede på vegne av regjeringen???
VG i går: ``Jeg har aldri sagt at jeg ønsker å stoppe debatten i utvalget. Jeg uttrykte skepsis - jeg er ærlig på at jeg synes det virker krevende. I likhet med fagfolk, forskere og andre politikere er jeg i tvil og mener det er galt å låse fast standpunkt her og nå. JEG ER SPENT PÅ DET MEGET KOMPETENTE UTVALGET SOM JOBBER MED SAKEN VIL LANDE PÅ``
Oslo ligner en krigssone - mange har amputert bein og armer. De humper avgårde på stumpene, og lager ikke så mye spetakkel. - Heroin kan ødelegge like mye som det kan hjelpe: Det er livsstilen til heroinister på gata som er skadelig. Skitne sprøyter, utblandet, dårlig stoff, sykdommer og smitte. Den kontrollerte bruken av ren heroin gir samme forventet levealder som for andre mennesker sier den sveitsiske overlegen Adrian Kormann.
Sveits snudde narkotikapolitikken på hodet i 1994: Kafe med sprøyterom, subutex, metadon, heroin, og hjelp til behandling, arbeid og bosted.
Jeg lurer på hvilke forståelse utvalget har av den enkelte narkoman - og hvis de har liten forståelse bør de sette fokus på menneskeverd og enkeltmennesket. Hvis ikke blir ubehaget så sterkt for mange at de tar livet av seg. Fordi konsekvensene blir mer smerte, sorg og fortvilelse.
Ting Tar Tid g det reduserer ikke stresset for de som trenger øyeblikkelig hjelp. Og derfor bør utvalget lytte til dem som allerede har erfaring og kunnskap - fordi jeg tror helseministeren er kommet på ville veier, så snu. Det er aldri skam å snu.
Helseministeren : ``Når de er ferdigdiskutert og innstillingen er mottatt, vil jeg invitere til en bred politisk debatt. Jeg vet ikke i dag hvordan jeg vil konkludere og jeg vet heller ikke hvordan regjeringen vil konkludere`` Og det er meningsløst fordi det haster. Tiden er knapp - alså det gir mening å forsøke å ``utnytte`` den. Ikke nye utsettelser og venting og en ny tålmodighetsprøve. FORDI DET HAR FOR MYE PLASS I MINNET - MINNER NARKOMANES BEVISSTHET OM SEG SELV OG SIN FORTID.
Norsk narkotikapolitikk dreier seg ikke om et helhetssyn - men et perspektiv på detaljer. Helhetsaspektet mangler - og et samlet rusfelt er imot heroinbehandling. Og de tar ikke på alvor normen: ``bedre føre enn etter snar`` Å spørre om dokumentasjon for at endringer skal skje avviser de, og det røper en uholdbar oppfatning av hva de mangler - dokumentasjon.
heleministeren bør handle resolutt fordi mange alvorlig syke narkomane trenger øyeblikkelig hjelp - ikke undskyldninger for å utsette nye tiltak.
Redigert av thorkvarme den 24. februar 2010 15:31
Oppdatert informasjon og kunnskap er viktigere enn noengang før. Hva mener integrerings-og mangfoldsdirektoratet om heroinbehandling??? Begrepet integrering synes ikke å ha et svært utvidet innhold - og kravet til dokumentasjon på effekten av heroinbehandling er særlig høyt hos et samlet rusfelt. Kommende generasjoner narkomane vil stille seg avvisende til et nei, fordi heroin-assistert behandling som en del av opplegget i rusavvenningen er/vil være eneste løsningen for mange.(eller dolcontin)
I flere europeiske land er det meldt om alvorlige tilfeller av bivirkninger, viste en undersøkelse foretatt av Lægemiddelstyrelsen i Danmark (2004)
Dagens Medisin (Uavhengig nyhetsavis for helsevesenet 2004) ``Det er rapportert flere tilfeller av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser hos metadonbrukere. Plutselig død hos metadonbrukere er ikke nødvendigvis overdosedødsfall, men kan snarere skyldes alvorlige bivirkning av metadon``
Den ``ugyldne`` middelveien ??? Det er fullt mulig å vise respekt for de som ikke tåler metadon - og tror utvalget på åpenhet, også rundt det som er tabubelagt hos rusfeltet/forskere, og oppleves som stigmatiserende for de som ble fratatt dolcontin etter 1.januar 2010???
En av medienes oppgaver er nettopp å sette søkelys på det kritikkverdige - for eksempel Rusfeltets samarbeidsorgan (26 organisasjoner) som er imot heroinbehandling. Og hvilke journalistiske valg og prioriteringer som best bidrar til å opplyse er viktig. Fordi fagmiljøene i Norge er imot det som er dokumentert: Forskningen på virkningen av utdeling av heroin i blant annet Sveits, Nederland, Tyskland og Canada er entydige: Helsetilstanden og sosiale funksjonsevne bedres og kriminaliteten går ned, og heroinprogrammet virker bedre enn metadon.
Innslaget i Dagsrevyen 23.desember 2009 - viste at Bjørn ble ekskludert, krenket, fratatt all rettferdighet og verdighet, nedvurdert og undervurdert - avvist og utestengt. Han ble fratatt det lovlig utskrevne morfinpreparatet Dolcontin etter 19 år. Han var èn av de første som ble hiv-smittet i Norge, og nå vil han ``ta livet av seg`` fordi kroppen hans tåler ikke metadon.
Helseministeren viser til: ``Vi har nedsatt et utvalg som skal se på tilbudet til de tyngste rusmisbrukerne`` Heroin ? ``Det er nok ikke veien å gå. Jeg er langt fra å gå for et slikt tilbud. Jeg er mye mer opptatt av å styrke dagens behandlingstilbud, sier helseministeren til BA`` Å være problemorientert -er kjernen i rusdebatten uten mål og mening ??? Stilles det ingen krav til resultater??? Bjørn ble fratatt Dolcontin - helseministeren har ansvaret og opprettholder en narkotikapolitikk uten mål og mening.
Regner helseministeren at det rakner fullstendig for utvalget, har hun bestemt seg på forhånd at fremdriften blir for snever ``når de er ferdigdiskutert og innstllingen er mottatt vil jeg invitere til en bred politisk debatt`` alså male på det samme om og om igjen...
Og narkomane klager sin nød; vintrene er altfor lange, harde og kalde, somrene så altfor knappe, sola og varmen hviler aldri lenge nok, og livene til asfaltstuperne blir kortere og kortere. Og de må finne nok lys på gata til en bra stilhuett i vinterkulda og mørke - i håp om at folk som passerer på fortauet gir noen kroner til et skudd heroin.
Anne-Grete Strøm-Erichsen er blitt landets helseminister - og hun burde skamme seg og heller sette seg inn i det som skjer. Fordi det er flere tusen bare i Oslo som ligger nede, fullstendig utmattet og overmannet av norsk ruspolitikk. - Hjelpeløsheten og blikkene - bekrefter at de går ned, ned, og under...og regjeringen har fått behov for å alliere seg med et rusutvalg for å få snurpet elendigheten sammen på et eller annet vis...En Samfunnskommisjon som skal ta stilling for å få en viss klarhet i all elendigheten.
Ja Ting Tar Tid - og det er ikke noe rart skakingen tiltar og øker i styrke - at tennene klaprer uten kontroll, musklene dirrer i et uutholdelig spenn, og magen trekker seg sammen i et innbitt sug for Bjørn - og får ryggen til alvorlig syke narkomane til å krumme seg i en u.
Redigert av thorkvarme den 25. februar 2010 11:56
Det går fra ille til værre for mange. Det er rått og det er svart og det er mørkt: Dagbladet 2009 - etter sju uker på sykehus med virus på hjerteklaffen ble Helge fratatt sin daglige dose med metadon, han ble sendt rett på gata uten nedtrapping og uten noe tilbud. Han har en tommel som er iferd med å gå i oppløsning.
Man trenger ikke et rusutvalg for å foreta en helhetsvurdering av situasjonen for Helge - hva som er den beste løsningen for han på lang sikt. Det er enkelt å utøve juridisk skjønn - og ikke sabotere Helges rettigheter.
Det er ikke lett å identifisere seg med Helges liv og livserfaringer - inklusive hans psykiske opplevelse av det som skjer. Hvordan det er å slite med følelser av mindreverd. Å mestre det trinnet Helge er på gjennomdrøftes - og jeg tror ikke den såkalte ekspertisen pløyer dypt nok i forhold til Helges diagnose og problemer.
Er ikke fagfeltet/og rusforskere ressurssterke mennesker med både evne og vilje til å ta ansvar for det som skjer - trenger de hjelp fra et rusutvalg uten medisinsk bakgrunn???
Overlege Berit Nordstrand ved LAR-Midt: ``Heroin kan godt mulig ha sin plass i enkelte land, men her i Norge trengs ikke flere tiltak`` Nordstrand svarer desverre at: ``Det er bare sånn det er``, og ``Slik har det alltid vært - og slik ønsker jeg det alltid vil være`` Gammelt tankegods må på skraphaugen - fordi i Norge føler ikke fagfeltet et felles ansvar for å få slutt på lidelsene.
Flere tusen narkomane er sammenkrøpet med en atmosfære av domstol over seg - det er ubehagelig og slitsomt fordi regjeringen evner ikke å forstå at mange narkomane trenger tjenester som er helhetlige, sammenhengende, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Økt sosial inkludering og brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av de som trenger øyeblikkelig hjelp og deres pårørende.
Foran øynene på politikerne sitter narkomane sammenkrøpet på asfalten med et tomt kaffekrus, i håp om at folk som passerer, er solidarisk, overbærende og slenger en slant i kaffebegret, og de har en helse som i U-land. OG ALT MINNER OM ET SUPPERÅD: Statens helsetilsyn nekter leger å foreskrive livsviktige medisiner, samtidig som helsetilsynet, gjentatte ganger har informert myndighetene om alvorlig svikt innenfor rusomsorgen.
Jeg husker kraftuttrykket til Silje Stang da radiokanalen P4 mistet konsesjonen - ``om å brenne i helvete``, tilegnet èn politiker fra maktens korridorer...og kanskje noen av de klekker ut nye forrykte ideer slik at pårørende ikke skal bli blendet av lyse forhåpninger...vel Helge blir tilbudt aktiv dødshjelp, og ikke aktiv livshjelp... hans vei er brolagt med lidelse og sykdom, og det er ikke enkelt å overleve med et snev av verdighet.
Flere aktører i Norge trekker narkomane ned i rennesteinen - og de som injiserer heroin og søler blod på på det nederste trinnet må ofte betale med livet. Leder Norsk forening for rus - og avhengighetsmedisin, Reidar Høifødt - løfter seg ikke opp over fordommene: ``Veldig få brukere synes at heroin er en god idè`` Flere i min omgamgskrets er narkomane, - og mange er døde, og Høifødt er kanskje likegyldig med deres kroppslige jeg...???
Hele min omgangskrets er enig i at Høifødt ikke er mer kunnskapsløs enn hva som er vanlig akseptabelt for en intellektuell elite av eskperter i Norge. Mine venner som er narkomane omtaler metadon som apedop, og et middel man avlivde hester med før i tiden.
Og vi er skjønt enige i at rusutvalget verken kan forstå eller forklare hva mange sliter med, - og enda mindre rettferdiggjøre Norsk narkotikapolitikk. - Å forstå hvordan det er å være ubeskyttet av loven,
bli degradert til en eiendel av LAR - fullstendig underkastet rigide regler.
Det er flere av oss som har 40 års erfaring med dop - og vi kan tømme oss selv for erfaringer. - Og vi har i førti år sett/overhørt bønnfallende henvendelser til politikerne som de konsekvent har overhørt. Og de smertefulle og ydmykende minnene vil forføge de til sin dødsdag. Fordi de blir ikke behandlet etter samme standard som andre pasientgrupper.
Helge har ikke pasientrettigheter, han blir undertrykket psykisk og fysisk - og alvorlig syk må han slåss for sin selvrespekt, selvoppholdesdrift og frihet. Han er plassert nederst på rangstigen - og kanskje er identiteten hans også blitt knyttet til romnummeret på hospitsdøra...
Og vi vet at det kun vil gi en uendelighet av mulige svar/meninger: ``når utvalget er ferdigdiskutert og innstillingen er mottatt vil jeg (helseministeren) invitere til en bred politisk debatt`` Det er ikke bare Helge som er uendelig trett av aldri å vite - og hvorfor må de konstant avfinne seg med en endeløs rekke av gjetninger og antakelser fra fagfeltet/og ansvarlige politikere?
Redigert av thorkvarme den 26. februar 2010 16:54
Hvor mange forskere i SIRUS kan formulere noe av sin erfarte virkelighet, slik narkomane opplever den? Det er vanskelig å finne effektive mottiltak mot SIRUS angrep på alvorlig syke narkomane. Å angripe SIRUS er i realiteten å angripe ruspolitikken - fordi SIRUS angriper mange narkomane som befinner seg i et amoralsk kaos.
Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS utfører og formidler forskning og dokumentasjon omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger.
Jeg har sett og opplevd det meste - og det er gjennom opplevelser at virkeligheten blir sett og erfart. - Min kjære venn Kjell har opplevd all urett og lidelse - og hans familie er blitt rammet av urettferdighet og ondskap. OG stilt overfor SIRUS blir Kjells virkelighet benektet eller definert bort.
Kjell var den første registrerte hiv-positive i Norge. - I resepsjonen på Aker Sykehus i Oslo ble han sommeren 1983 møtt av tre leger i froskemannsutstyr, doble gummihansker, gummifrakker, gummistøvler, masker og briller. Alt utstyr var desinfisert. Og bak sto legene nysgjerrige som ville se på Kjell som var smittet av den livsfarlige sykdommen.
Det er skremmende at Edle Ravndal (SIRUS) vinner av fagrådets pris, for godt rusfaglig arbeid - tenker så grunt og sløvt: ``Forskningen som er gjort i Sveits er ikke metodisk holdbar``
Kjell får oppleve norsk ruspolitikk - at det ideologiske holocaust bærer i seg en symbolsk død, et narkopolitisk uhyre, og et apartheid som tolererer urett uten grenser. Det er grovt som kirurgi uten bedøvelse: Edle Ravndal feier dokumentasjon under teppet - og det er avgjørende at det gripes fatt i forskere og LAR som ikke holder mål.
Kjell rammes - og for de fleste som har fulgt med i Helse-Norge en stund, holder ikke den politiske ledelsen i Helse-og omsorgsdepartementet mål. De er ikke kvalifisert for jobben, og resultatet blir fatalt for Kjell. Det eksisterer ikke en fungerende argumentasjon for å nekte Kjell Dolcontin/eller heroin. Hensikten med adekvat behandling, er å sikre pasientene forsvarlig og god behandling.
Og helseministeren svarer med klassisk maktmisbruk, og trumfer gjennom nye forskrift for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) trer i kraft 1.januar 2010. Det er ganske enkelt ikke faglig godt nok - og viser at norsk ruspolitiske helvete lever i beste velgående.
Immunforsvaret til mange deaktiveres - og jeg tror ikke Edle Ravndal identifiserer seg med de som blir nektet heroin/dolcontin, eller at hun er redd for å havne i tilsvarende situasjon selv. Fordi hvis hun blir alvorlig syk vil hun oppleve møtet med helsevesenet som tillitsfullt og preget av respekt. Hun er sikret tilgang på helsehjelp av god kvalitet, og som ivaretar hennes integritet og menneskeverd.
Kjells tilstand og behov for helsehjep - og andre som er stemplet som ``Untermenchen`` ble pånytt fastsatt fra 1.januar 2010. Mange lider samme skjebne fordi deres pasientrettigheter har ingen juridisk verdi , OG FREMTIDSUTSIKTENDE FOR MANGE ER/BLIR SKREMMENDE - FORDI RUSPOLITIKKEN ER TØMT FOR INNHOLD.
Ja det er grunn til å appelere til større kunnskap når problemene formidles fra Helse-og omsorgsdepartementet - det har både pårørende og narkomane fortjent. Fordi de strupes av SIRUS, rusorganisasjoner, ansvarlige politikere, byråkrati - og detaljstyring fra LAR.
Det er mange som er fortapt - de kommer aldri i livet ut fra rusmiljøene. Og det er ikke det værste jeg har sett: At folk begynner å riste og svette, og faller i et forskrudd delirium. Eller dunket fra en kropp som blir slått bakover og ned på fortauet overdosert på heroin. Eller at noen har tatt livet av seg i en eller annen møkkete kakkerlakkinfisert leilighet.
DET VÆRSTE JEG HAR SETT ER AT HELSEMINISTEREN VISER TIL DE NYE RETNINGSLINJENE FRA 2010: ``Legemiddelassistert rehabilitering skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkeltes tilstand og behov for helsehjelp.
narkoverstingen Oslo kan lære det meste fra andre land i europa. Narkomane i Oslo er svært forskjellige både i alder og bakgrunn, men sliter med et felles problem: Oppgitthet umenneskeligggjøring, vold og undertrykking - men politikerne viser ingen solidaritet og toleranse for de.
Utvalget - eller en Samfunnskommisjon som Bjarne Håkon Hanssen valgte å kalle det skal vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige skal få bedre hjelp. - Dokumentasjon er noe utvalget må søke, den kommer ikke på døra og heter Edle Ravndal.
Mange har en kropp som ikke makter å bære dem gjennom dagene, og deres eksistens begrenser seg til å skaffe nok heroin.
Skrøplige narkomane i rullestol og hver dag starter de dagen med en sprøyte - og hver dag avsluttes med en heroinsprøyte.
Hjemløse narkomane strifer omkring og oppløser dagene med heroin. Ydmyket og fortvilet i gamle sko og klær, og de skammer seg over at de ikke kan være slik de vil være.
Øyet som ser. Perspektivet er alt. Og Oslo er det en reisende minst av alt ønsker seg fordi reisemålet er ikke noe særlig stas. Og sammenlignet med større byer i Europa, har ikke Oslo mye å slå i bordet med.
Og det er det som er poenget Edle Ravndal. Oslo fremstår ikke som fortreffelig norgesreklame. Fordi rusforskere og ansvarlige politikere viser med skremmende tydelighet at de truer liv og helse til narkomane. Oslo sliter med sitt image - fordi ubrukelige forskere holder ikke mål. Og fordi politikerne ikke reduserer skadevirkningene av narkotika.- Og det blir verre og verre.
Martin Schmidt skriver tyske reisehåndbøker om Norge, og advarer tyske turister mot Oslo - fordi søppel og rus er svært iøynefallende i hele byen.
SIRUS er ikke nærværende og gir ingen gode forsikringer og gjør alt de kan for at ruspolitikken ikke blir planlagt like grundig som i blant annet Tyskland. - Virkeligheten i Oslo skyver politikerne fra seg. Og gjemmer seg bort fra narkomane med livstruende sykdommer. Og nå har de brukt opp alle kortsiktige tiltak.
Redigert av thorkvarme den 27. februar 2010 15:39
Forskjellen på usannheten og løgnen er at løgnen er et bevisst valg - Helse og-omsorgsdepartementet systematiserer løgnen.
Å frata et alvorlig sykt menneske dolcontin etter 19 år forverrer situasjonen ytterligere. Det er vanvittig - og retningslinjene helseministeren har lagt til grunn ``skal`` eller ``bør`` ikke skje fordi det tar regelrett livet av mennesker. Fordi de som lider under de nye reglene er blant annet Bjørn som ikke tåler metadon.
Mennesker med alvorlige sykdommer, trenger hjelp til å leve - ikke hjelp til å dø. Norsk ruspolitikk spinner og spinner , og står på stedet hvil. Og de nye retningslinjene har ingenting med rettferdighet å gjøre fordi livskvalitetn blir dårligere for mange.
Arbeidet med å utarbeide forskrift og retningslinjer for LAR har tatt fem år. I desember 2009 ferdigstilte Helse-og omsorgsdepartementet LAR-forskriften med ikrafttredelse fra årsskiftet. - Det er avslørende og skremmende fordi retningslinjene hemmer og hindrer mange
til reelle medvirkning i sin egen behandling og tilfriskning. OG DET BETYR I KLARTEKST - LAR HAR RETTEN TIL NARKOMANES LIV, OG RETTEN TIL DERES DØD.
Det betyr i klartekst at norsk ruspolitisk-lovgivning avviker fra fornuften - og fratar narkomane retten til å ha innflytelse over eget liv. - Livet mister verdi og verdighet - narkomane miste den mest grunnleggende menneskerettighet - fordi de nye retningslinjene betyr at narkomane mister kontrollen over sin egen sikkerhet.
Fremfor større vekt på nærvær og tettere oppfølging - er hovedprinsippene i de nye retningslinjene passivitet og fravær. Ansvarlige politikere med sosial status og privilegier - tapper alvorlige syke mennesker for energi, håp, glede, livslyst og fremtidstro.
Meningsløse lidelser er ikke beundringsverdi og høyverdig - og Bjørn ``vil ta livet av seg`` og det er forståelig fordi når livet er fullt av grusomheter, kan man gjøre hva som helst for å komme bort fra sin egen desperate angst.
Og de som blir berørt kan ikke klage på omfattende brudd på pasientrettigheter - fordi Statens helsetilsyn er overordnet tilsynsmyndighet for sosialtjenesten og helsetjenesten i Norge, UNDERLAGT HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET.
Departementet viser ingen barmhjertighet for lidelsene og smertene som utspiller seg - og det er en forbrytelse uten mening å ikke gi mennesker adekvat hjelp. - TV2 2009: ``Ronny Haugeland har sterke smerter på grunn av brukket rygg og et amputert bein, og han får ikke smertestillende medisin fordi han går på metadon``
Ja det er mange som blir behandlet likegyldig - og ansvarlige politikere styrer og gir rammer og setter regler for deres liv.
Politikere er integrert med status og penger i samfunnet og kommanderer og kontrollerer de som må sprelle i et garn av redsler.
dET ER MANGE VARIANTER AV SYKDOMMEN NARKOMANI - og mange blir nektet tilgang til behandling av sykdommer som primært rammer i U land. Dødelige sykdommer forsømmes fordi de er avskåret fra hjelp. Og de nye retningslinjenene undergraver behandlingsframskritt, og avskjærer narkomane fra hjelp.
Og det har vært en prekær situasjon i førti år - de berørte har vært rammet av mangel på helsetjenester. Livsforlengende behandling minker, Mange blir avskåret fra livsnødvendige medisiner med overlegg - det er vanlig og fullstendig uakseptabelt. Og de menneskelige følgene er ofte døden. Timingen kunne ikke vært verre - de nye reglene redder ikke liv og hindrer sykdommer, og grunnen er narkomanes tilhørighet. Helseministeren har ansvaret for overgrepene og urettferigheten .
Bjørn fikk noen minutter pressedekning i Dagsrevyen , og han klynger seg til livet med en råtnende kropp. Kroppen hans er iferd med å gå i oppløsning, og ingen ansvarlige politikere reagerer på det. INGEN MØTER BJØRN MED EN STOR, DYP OG BEKYMRET ENIGHET.
Ansvarlige politikere må ikke snu i klinikkdøra - og er nok veldig godt fornøyd med at de får øyeblikkelig hjelp. Jeg lever heller ikke med den premissen at jeg befinner meg nederst i hierarkiet fordi jeg kan betale for private helsetjenester. OG DET PÅKALLER NOK HELSEMINISTERENS IRRITASJON AT JEG UTEN PROBLEMER FÅR RESEPTER PÅ DOLCONTIN, OG ELLERS HVA JEG MÅTTE ØNSKE AV MEDISINER LEGALT. Akkurat like mye som jeg irriterer meg over at statsråder som holder flere tusen narkomane utenfor fellesskapet kjøper private helsetjenester.
Og hva blir konklusjonen fra helseministeren til det - at jeg en taper kan leve relativt lykkelig med medisiner ??? Jeg får adekvat hjelp fordi hjernen min blir ikke justert tilbake, retunert til et normalt nivå. Fordi reseptorer i hjernen min ``er blitt slått av`` etter 16 års misbruk med alkohol, piller, metamfetamin, kokain, heroin og LSD.
Jeg sender tråden til Helse-og omsorgsdepartementet - og kanskje helseministeren vil gi sitt tilsvar her (Narkomanes Pårørende) ???
Jeg regner med det fordi Helse-og omsorgsministeren har ansvar for politikken knyttet til sykehus, helsetjenester i kommunene, forebygging, psykisk helse og rus.
Redigert av thorkvarme den 28. februar 2010 17:27
Mangelfull forståelse fører til dårlige politiske beslutninger. Helseministeren har jurister og politiske rådgivere, og enkeltmenneskers holdninger eller meninger har resultert i ekstreme tiltak. Og tiltakene må tåle sterk motstand og harde argumenter fra Europad - en internasjonal organisasjon for leger og forskere innen medikamentell behandling for stoffavhengige.
Det er et klart overtramp og vitenskapelig uholdbart at SIRUS er imot heroinbehandling.
Andre land kan misunne Norges oljeformue - men at politikerne bruker såpass lite penger til de som ønsker medikamentell (eller medikamentfri behandling) legger ikke forskere og leger fra andre land skjul på at de er sjokkerte over. ``Hvis systemet ikke gir behandling til dem som trenger det, er det kriminelt, sier Marc Reisinger visepresident i Europad.
SIRUS hindrer utviklingen og fremskrittet - og er det fordi forskerne ikke ønsker at belastede narkomane skal få et mest mulig fullverdig liv??? Helsen til flere og flere skranter, og derfor mener Europad at norsk ruspolitikk ikke er noe eksempel til etterfølgelse. Totalt uten medfølelse ble mange fratatt dolcontin, og det viser at ruspolitikken svikter fullstendig.
Helseministeren blir sviktet av dårlige rådgivere - og det er et lovbrudd å ikke gi tilfredstillende behandlin. FORSKERE FRA EUROPAD, KARAKTERISERER NORSK RUSPOLITIKK SOM KRIMINELT. Og det er alvorlig at rådgiverne har liten kompetanse, fordi det avdekker en mangelfull og fraværende ruspolitikk.
Juristene og rådgiverne til helseministeren har ingen erfaringsbasert kunnskap som er nødvendig og viktig. DERES FORSTÅELIGHET, ER UFORSTÅELIG, OG DERFOR BØR HELSEMINSTEREN TA I BRUK ERFARINGSBASERT KUNNSKAP. Arild Knutsen er èn av de som kan bidra med det, og helseminsteren kan utnytte hans kunnskap - også fordi det vil tilføre brukermedvirkning et aktivt innhold.
Debatten er overfokusert på heroin behandling - men det er like viktig å klargjøre, belyse og beskrive problemstillinger og utfordringer som vil komme: Fordi metamfetamin og kokain vil skape tilstander Norge aldri har vært i nærheten av.
Helseministeren viser til: ``Jeg er spent på det meget kompetente utvalget som jobber med saken vil lande på. - Når de er ferdigdiskutert og innstillingen er mottatt, vil jeg invitere til en bred politisk debatt``
Og det betyr i klartekst: Invitere arenaer og nettverk, og deres forståelse for hvilke perspektiv og prinsipper som ligger til grunn er - at de er imot heroinbehandling. OG UTVALGET ER IKKE ET MANIFEST PÅ MEGET GOD KOMPETENT KUNNSKAP.
Rusfeltets samarbeidsorgan (26 organisasjoner) fungerer ikke som et rådgivingsorgan for alvorlig syke narkomane - fordi de er imot sprøyterommet og heroinbehandling. Fagmiljøene i Norge driver ikke helsefremmende arbeid for syke mennesker - og hvordan tror de Bjørn og Kjell/og andre på vondt forholder seg til dem???
Helseministeren kan også bruke Kjells opplevelser og erfaringer - hun bør i høyeste grad forholde seg til det.- Pag. bivirkningene av metadon er Kjell redd for at han må amputere beina, men det har LAR ingen medfølelse eller forståelse for.
Kjells liv fremstår som et skrekkscenario for mange - og bør være en høyst betimelig påminnelse for helseministeren.
Etter at Kjell ble smittet av hiv - holdt han fordrag for politikere og begynte med forebyggende arbeid. - Kjells kunnskap er en viktig supplering for fagfolk og politikere - og vil gi de økt kunnskapsformidling slik at en fornuftig opptrappingsplan og målsettinger kan realiseres.
Å ta ansvar er å tillegge eget ``problem`` en funksjon som veiviser for egen prosess og psykisk helbred - men LAR har null helhetlig tilnæming til Kjells helseproblem. LAR gir blaffen til det som bør ligge til grunn for innholdet i brukerperspektiv og medvirkning - og derfor truses hans liv. Og tragediene skyter fart fordi mange blir nektet dolcontin . - Og dolcontin betyr for de at de slipper farlige bivirkninger som metadon har.
Er det slik at jo flere narkomane som dør, desto bedre??? Vel det er ikke vanskelig å vite hvem som arbeider med hvem, når og med hvilke mål...og de har spilt en betydelig rolle i tragediene som utspilles.
Heroinbehandling er en bitteliten og triviell ting som gir brukerperspektiv og medvirkning - og bør ikke bli et dødt løp om krav og rettigheter. Mange er preget av sitt individuelle problem - og nå bør helseministeren projisere en god og riktig verdi inn i det som til syvende og sist betyr noe - INDIVIDUELL BEHANDLING.
Helse-Norges mektigste er imot heroinbehandling. Og noen av de er :
Eva Kristin Hansen, helsepolitker for Arbeiderpartiet på stortinget: `` Å dele ut heroin til rusmisbrukere kaller jeg resept til helvete. Det er en form for aktiv dødshjelp`` JA DØDEN ER NÆR FORESTÅENDE FOR MANGE FORDI DE FÅR IKKE ADEKVAT BEHANDLING... OG FORDI DE BLIR TILBUDT METADON SOM FORVOLDER SKADE...
Hans Olav Fekjær, psykiater, rusforsker - sitter i styret Norsk forening for rus-og avhengighetsmedisin: Fekjærs innlegg på èn side i VG 9.mars 2009 hadde overskriften: INGEN ER AVHENGIG AV HEROIN.
Rusforskere i Norge spiller hasard med narkomanes liv - og med sitt eget renommè.
Jan Bøhler, strotingsrepresentant (AP), medlem i Helse-og omsorgsdepartementet.
Inge Lønning, professor, og stortingsrepresentant (H), medlem av Helse-og omsorgsdepartementet.
Laila Dåvøy, stortingsrepresentant (KrF), medlem i Helse - og omsorgsdepartementet. ``Helseministerens utspill (Bjrane Håkon Hanssen) er i beste fall en avledningsmanøver, i verste fall har han ikke satt seg godt nok inn i saken``
Harald T. Nesvik, stortingsrepresentant (Frp), leder for Helse-og omsorgskomiteen.
Olav Gunnar Ballo, Allmennlege og stortingsrepresentant (SV), medlem av Helse - og omsorgskomiteen: ``Som helsepolitisk talsperson for SV er jeg motstander av heroin gis gjennom offentlig foreskrivning``
Det å være låst i rusavhengighet er å se døden i hvitøyet hver dag. Sammensetting, renhet, og ulike blandinger gjør at vært ``skudd`` er som russisk rulett.
Legeforeningen er også motstander av heroinbehandling.( i nært samarbeid med sentrale fagpersoner innen rusfeltetl)
Erling Lae sitter i rusutvalget, og han er motstander. Åslaug Haga (Sp) sitter i rusutvalget, og Senterpartiet er motstander.
OG DET ER EKSKLUSJON AV DE SOM IKKE TÅLER METADONBEHANDLING. - POLITIKK PLUSS BYRÅKRATI ER MAKT. OG DET SVEKKER NORSK NARKOTIKAPOLITIKK. OG DE SVIKTER BLANT ANNET NILS PETTER LYNGSNES.
Professor i rus-og avhengighetsforskning, Edle Ravndal: ``Behandling med heroin har liten positiv effekt sammenliknet med LAR-behandling``
``Jeg er en tikkende bombe - heroinist Nils Petter Lyngsnes (43) har vært på kjøret i over 30 år. Psykiske problemer førte til at jeg røyk ut av LAR-prosjektet. Jeg går på heroin . Det fungerer. Da slapper jeg av, uten å blåse hodet av noen``
Rusforskere i Norge avviser å basere seg på internasjonal forskning og evalueringer. Sveits startet med heroinutdeling i 1994 - og Dr.Christoph Bùrki avviser norske forskeres utsagn.
Redigert av thorkvarme den 01. mars 2010 16:30
Når skal brukerne være med på og utforme tiltak som gjelder dem selv? Det er på tide å endre inngrodde holdninger, mange har utviklet en alvorlig sykdom og de blir ikke tatt med på råd - og det er ikke i samsvar med hva de vurderer som viktig for seg og sitt liv.
Kjell kan ikke styre over viktige deler av sitt eget liv. Han kan ikke motta hjelp på egne premisser. Og han blir ikke sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Maktesløshet overskygger alt annet - og i det ligger ikke et håp for fremtiden.
Kjell har ikke autroritet og må medvirke på LARs premisser - og får null oppfølging han trenger for å holde seg ved rimelig god psykisk og fysisk hele. Og hvilke mål har regjeringen for at tilbudet til den enkelte bruker skal se ut? Jeg kan svare med ett ord: LAR. Det er ikke noe botemiddel mot frustrasjon og fortvilelse som bygger seg opp. Og det som gir ytterligere grunn til bekymring er at helseminsteren virker så tafatt og hjelpeløs.
Hardt prøvet narkomane og like hardt prøvet pårørende vil få merke at de nye forskriftene vil kreve sitt. - Og det er dette ``pasientorganisasjonen`` Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon vil - det er i tråd med deres egne mål, og det betyr at Kjells misnøye forlengst har nærmet seg bristepunktet.
Kjell blir stadig minnet på at han står overfor et slagkraftig rusfelt - og det betyr for mange alvorlig syke narkomane at de er i mindretall og kan ikke medvirke på egne premisser. Fordi det er opprettet møteplasser mellom organisasjoner og beslutningstakere.
Narkomane er iferd med å dø og de får ikke adekvat hjelp - brukerrettede tilbud, individtilpassede tiltak, på individuell plan. OG NARKOMANE DØR I KØ FØR SØKNADENE BLIR BEHANDLET. ja saksbehandlerne har fått noen tusen oppgaver - og helseminsteren prioriterer et rusutvalg og det øker den generelle ventetiden. Og traumatiserte narkomane kan klandre helseministeren for at departementet ikke griper inn og gir de øyeblikkelig hjelp.
Norsk narkotikapolitikk skyter fart som en stedlig norsk skogssnegle - og Bjørn som ble fratatt dolcontin etter 19 år må oppleve det som tidenes løftebrudd. Mange er blitt nedklassifisert og kvaliteten på behandlingen koster liv. Og Kjell er under stadig angrep fra totalitære og intolerante LAR: Fordi valgfrihet er et prinsipp, som LAR gjør unntak fra.
LAR gir ikke fysisk og følelsesmessig plass i livet til Kjell - og derfor føler han seg ikke oppmuntret og har ikke kontroll over sitt eget liv.
Det er et mirakel at han lever - og håp er like avgjørende for en god død som det er for et godt liv.
LAR kan ikke true meg - forholdet mellom legen min og meg baseres på tillit. Og det gir meg håp og tro og hjelper meg til å se veien fremover.
Kanskje helseministeren ønsker å true mine pasientrettigheter - departementet har tilgang til opplysninger som kan fortelle hvem reseptene kommer fra. Da skal jeg gi mitt tilsvar - at jeg er ikke interessert i en kontinuerlig kontrollvirksomhet fra LAR. OG AT JEG SPARER STATSKASSEN FOR PENGER.
Ville helseministeren likt å bli feildiagnostisert som ``bare narkoman?``
Tror hun utsikter til bedret livskvalitet er mulig bare dersom det er et gjensidig tillitsforhold mellom lege og pasient? Inntar legen hennes formynderrollen, og opplever hun legen som en motspiller?
Vil noen i Helse - og omsorgsdepartementet foretrekke at LAR og ett apotek har ansvaret for behandlingen hvis det foreligger en klar indikasjon for smertebehandling`??? Ville de argumentert for vedlikeholdsbehandling med metadon, Dolcontin eller heroin??? Synes de et godt utgangspunkt er å gi pasienten generell informasjon om legemidlenes virkninger og bivirkninger???
Og at situasjonen er spesielt utfordrende fordi det dreier seg om lidelser med et stort spekter av nyanser - men begrendsende muligheter for behandling som virker etter hensikten. - Og at Kjell har kommet til et punkt der sort humor og selvironi ser ut til å være eneste botmeddiell mot frustrasjon og fortvilelse som har bygget seg opp etter at han ble underlagt LAR for noen år siden....og at jeg har startet min kampanje mot LAR, for å understreke behovet for fornyelse og forandring fordi jeg er sterkt berørt av minne venners død.
At det er på tide å innta en respektfull holdning til Kjell, at det er unødvendig og uklokt å nekte Kjell Dolcontin (ren morfin)(eller diacetylmorfin: Heroin) fordi han har en svak og kraftløs kropp etter 28 år som hiv-smittet. Og han er lei av at det renner over av fraser om pasientrettigheter. Bare en tåpelig optimist kan benekte den dystre situasjonen Kjell befinner seg i. Og når skal helseministeren beslutte å legge til rette for adekvat behandling - alså dekkende, passende og fullgod behandling som Kjell fikk av professor Per Sundby i 15 år før han ble underlagt LAR???
Helseministeren bør ikke undervurdere alvoret i de problemene som ikke er blitt løst. Fordi norsk ruspolitikk er på barnestadiet - og narkomane er lei av utvalg derfor gjelder det å finne løsninger for narkomanes interesser og rettigheter. De lever i moralsk forgiftede miljøer - og mange er rasende på en arrogant og intolerant ruspolitikk/ideologi.
Jeg snakker med narkomane som er full av fiendtlighet - og ders fremtid gir ikke uttrykk for håp. Jeg ber de vokte seg for etthvert følelsesutbrudd som fører til undødvendige vanskeligheter - og konflikter fordi det vil medføre at narkomane mister omgivelsenes tiltro. MEN JEG HAR FULL FORSTÅELSE FOR AT DE MENER: 1.JANUAR 2010 ER EN DATO SOM VIL LEVE VIDERE I SKAM...jeg er enig i at de retningslinjene ikke gir de frihet og personlig sikkerhet og beskyttelse for den akutte situasjonen de er i.
Redigert av thorkvarme den 02. mars 2010 18:46
Igjen takk for fint inlegg thor. Dette med lang ventetid, kan kan være det samme som en"dødsstraff"for noen desverre. Og dette ser våre folkevalgte og velger istedenfor å gripe direkte inn på ny og på ny div.utvalg for å se på mens tiden trekker for alvor for de som står i en slik situasjon med en usikkerhet som dette medfører..
Også situasjonen for de leger som er engasjerte og har empati med sine narkomane pasienter, blir kjempefrustrert.Lovverket gir dem ikke mulighet å utøve sin ed og praksis pga.ett stivt og innhumant lovverk. De ønsker å holde liv i sine pasienter i denne venteid,men er bundet på hender og føtter fra å gi de som trenger f.eks morfin. Jeg venter selv på plass på ett rehab.senter med ett års ventetid. Jeg kan med sannhet se den frustrasjon min lege har på dette.
I følge loven har han ikke lov å gi "ventemedisein i en så lang periode,og dette er meget alvorlig.
Redigert av Roy den 02. mars 2010 09:29
vote for life,vote for a new chance.
Forbundet Mot Rusgift (FMR) er en ruspolitisk organisasjon som retter sin virksomhet inn mot studenter og fagfolk ved Universiteter og høgskoler.
Knut Reinås er forbudsideologiens altmuligmann i Norge. Med base i sin stilling som ``spesialrådgiver`` i Oslo kommunes Rusmiddeletat og som leder av FMR.
Avleggs, mener mange. Gammeldags og urealistisk, synes de fleste. Et narkotikafritt/rusfritt samfunn er et begrep som smaker av mørketid og forfølgelse. Knut Reinås vil forby alkohol og narkotika. Knut Reinås bør senke skuldrene litt, fordi maken til meninger skal man lete lenge etter. Ja det er en del aktører i debatten som lett mister hodet/fornuften når rus kommer på banen. Og det er vel ingen annen organisasjon enn FMR som kan mene/tilby noe lignende...
Jeg lurer på om Reinås har viet sin yrkeskarriere til å motarbeide sunn fornuft - og hvor informativ er FMRs virksomhet mot Universiteter og høgskoler?
Knut Reinås fungerer også som spesialrådgiver for regjeringen - og er det derfor Norske politikere virker helt ute av stand til å ta fatt et av de store problemene i samfunnet?
Og FMR samarbeider med Rusfeltets samarbeidsorgan (26 organisasjoner)
Det er gode muligheter til å tjene penger på narkomane - og hvorfor har de så dårlig vilje til endringer???
Politikerne krangler og skylder på hverandre: Siv klager på Jens, som skyter tilbake fra hofta og advarer mot Høyre, som igjen syter på SV, som igjen klager på Fr, som fortviler over AP, som advarer mot et nytt Sentrum, som igjen er for Erna og imot Siv...
Og hver gang det oppnevnes råd og utvalg som jeg oppfatter som overflødig eller betydningsløse - kaller jeg dem Supperåd.
Kongen i statsråd oppnevnte i 2003 en ekspertgruppe som skulle bistå regjeringen med ruspolitiske anbefalinger. Blant annet ``rusprofessor`` Helge Waal, Jon Storaaas (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) og forsker Svanaug Fjær: ``De skulle foreslå nye tiltak som kan forsterke og effektivisere det rusmiddelforebyggende og helsefremmende arbeid, samt behandlings - og omsorgstilbudet``
Ekspertgruppen fra 2003, kunne ikke foreslå noe av betydning - og da er det ikke rart det butter i mot. - Det var det uheldigste som kunne skje. Og det var nok mange berørte som tenkte på hvordan alt kunne blitt - alt ble like kaotisk som før fordi ekspertgruppen gjorde ingen bevisste eller fornuftige prioriteringer.
Lederen av utvalget 2010 Thorvald Stoltenberg viser til: ``Det ene er at ekspertisen er helt uenig. Vi som pårørende får forskjellige råd avhengig av hvem vi snakker med. Det andre er at narkomane selv i altfor liten grad blir spurt om hva de mener``
Har noen i utvalget sosiale relasjoner til forskere??? Har regjeringen pånyttet konstruert et supperåd for at det skal passe inn i et mønster . At utvalget skal sluke agn, søkke og snøre til rusforskere fra Norge? Ekspertgruppen forsterket en feilslått strategi i 2003, - og vil Stoltenberg-utvalget evaluere forskning/dokumentasjon fra blant annet Sveits og Nederland som gir tilstrekkelige holdepunkter for å trekke klare konklusjoner???
Og skal utvalget ha noen mening, må kunnskapen også komme fra mennesker med høyest kompetanse, og det er narkomane med opplevd og bearbeidet erfaring. Eller er det meningen at det hele skal være et rollespill og illusjonsmakeri???
Forvirringen tar overhånd - fornyelse er nødvendig, men vil alt fortsette i samme tempo? Selvfølgelig må regjeringen først og fremst klandre seg selv. Og jeg tror ikke debatten til rusutvalget blir mer tankevekkende enn at det ender i en konklusjon: Nei til heroinbehandling. Og det er klassisk norsk ruspolitikk: Kortsiktig hensyn mot langsiktige behov.
Etterspørselen og importen av heroin vil øke - og det vil gjøre vondt verre. Følelsene er sterke, interessene er mange - og det helsepolitiske språket er fylt med ``nei til heroin`` Dolcotin ivaretok faktsisk behovene det skulle dekke, og er ikke mindre uegnet enn heroin. Derfor er problemet at tilgjengelige medisiner ikke blir utnyttet.
Når ruspolitikken befinner seg opp ned, kan rusforskerne i norge enten forsøke å rette den opp igjen, eller de kan stå på hodet. - Og de bør forstå at det er ingen prinsippiell forskjell på å bruke det ene eller andre preparatet ved substitusjonsbehandling. Det er et spørsmål om hensiktmessighet.
Debatten blir forvirrende for mange - og tilgjengelig medisin som dolcontin(eller heroin) har ikke farlige bivirkninger som metadon har. Derfor bør media også begynne å formidle fakta. Opplyse om at metadon er det tyngste narkotikum.
Fornuften til politikerne flasser av som gammel maling som på en skitten muggen skole som for lenge siden skulle vært pusset opp. - Og kan helseminister Strøm Erichsen sitte rolig å se på at narkomane med livstruende lidelser dør i kø, og at leger blir forbrytere hvis de forsøker å hjelpe??? Det går ikke an å utforme en politikk der det er stor avstand til dem politikken skal gjelde for. Og deres felles skjebne er at livene deres er et forfall, og alt endrer seg til det verre fra dag til dag. FORDI ANSVARLIGE POLITIKERE STOPPER ENHVER KONSTRUKTIV LØSNING.
Fastlege Dagfinn Harr er en av de lovløse legene, og omtaler seg selv som villnikkers med respeptblokken, som foreskriver opiater til opiatavhengige. Resultatet er 14 tilsynsaker som har endt med en advarsel fra helsemyndighetene.
- Helsemyndighetne møter ikke virkeligheten med åpne øyne - og oppmuntrer ikke legene til å se mulighetene. Og det viktigste valget helseministeren kan ta, er å velge å skape forståelse - og en meningsfylt tilværelse for de som trenger hjelp.
Dopmiljøene i Oslo er de verste i Europa. Dop blir tilbudt alle som går forbi, hasj, kokain, heroin, metamfetamin og piller. Alle blir spurt. Også barn. Stadig flere selgere fra europa kommer til Oslo. de er ute etter kun èn ting - profitt. De pusher til hvem som helst. Barn. Fedre. familier.
Utdeling av heroin ble i Sveits drevet fram av en bred politisk allianse, og av folkeavstemninger med over 70 prosent oppslutning. -Narkomane og pårørende har valget mellom en regjering som ikke løser krisene, og de jeg kjenner har vanskelig å fri seg fra tanken på at det ville være et bra sted å begynne med heroinbehandling.
De som ble fratatt Dolcontin fra 1.januar 2010, synes ruspolitikken sank ned til under bunnivå. - At det ikke blir debattert på noen av debattprogrammene som iblant sender saker som er ubehagelige for statsministeren - synes de er en skandale.
I Norge står brukerne med buksene nede i et forsøk på å injisere heroin i lysken. Deres hverdagsliv er en rutine som dreier seg om å skaffe penger til heroin. Det går i et kjør hele døgnet for å holde seg frisk. Skaffe penger til neste dose, kjøpe stoff, selge stoff. OG DET ER DET MINST KRIMINELLE DE KAN FORETA SEG UT FRA DE VALGENE DE HAR.
Jeg vet om flere som er blitt utskrevet fra LAR - og de ble ikke utskrevet fordi det er med på å forhindre overdosedødsfall (snarere tvert i mot)
De har psykiske lidelser og har såkalte dobbeltdiagnoser. Og de har ikke noe meningsfullt å gå til - fordi legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge betyr at de ble utskrevet fordi de er avhengig av beroligende midler og sovemidler. (benzodiazepiner)
150 millioner kroner blir brukt til urinprøver - og er det noen ansvarlige politikere som ønsker å oppheve eller mildne de skadene/lidelsene det har forvoldt??? Og de som blir henvist til glemselen, ønsker nok at de ansvarlige snart blir henvist til hvilehjemmet/gamlehjemmet. - De som deler ut løfter som de ikke holder , vil nok lete etter alle slags undskyldninger for å dekke over det de er skyldige i.
Redigert av thorkvarme den 03. mars 2010 17:21
Leiv O. Holstad -Gneralsekretær Maritastiftelsen var rusavhengig frem til han var 22, og de siste tre årene gikk han på morfin.
For ca 15-16 år siden var Holstad med i en debatt i NrK-tv: ``Jeg vet om èn som får 200 mg metadon, han selger 100 mg på det illegale markedet fordi ingen tåler så store doser metadon``
Og ønsker Holstad å gjøre livet verre eller bedre for en allerede utsatt gruppe: I et innlegg mars 2009 skriver han blant annet: ``I stedet for å la de opiatavhengige til livslang avhengighet av metadon (LARs strategi pr. dags dato) eller heroin, som i prinsippet er aktiv, langsom dødshjelp, burde de motiveres og hjelpes til å bli fri fra rusavhengigheten``
Vel Holstads uttalelser i Nrk, har fungert som en aktiv, langsom dødshjelp for Kjell...
Holstads meninger betegner Kjell som ufyselige - og Holstad uttalte den samme løgnen dagen etter på Nrk-radio. Og det sugde gleden og livskraften ut av Kjell og hans familie.
Før Kjell ble smitta av hiv for 28 år siden, var han nyrehabilitert og hadde jobb. Så fikk han tilbakefall, og dermed ble han smitta av en sprøyte. Etter det ble Kjell rusfri og kjøpte hus sammen med kone og tre barn på det lille samfunnet Øverbø utenfor Kristiansand. Han jobbet på en biokjemisk bedrift og var blant annet med i en mannsgruppe.
Kjells behandlende lege professor Per Sundby ble en venn av familien til Kjell, og besøkte Kjell og familien når han var i Kristiansand.
Etter Leiv Holstads ødeleggende snakk ble det bestemt av fylkeslegen at Kjell skulle få en ny lege, for å få bedre oppfølgning...
Det er på det individuelle nivået den konkrete kunnskapen er minst hos psykiateren - uansett er det svært uheldig at Kjell ikke fikk muligheten til å prøve behandlingen han fikk av psykiateren( og Holstads uttalelser) rettslig.
Og hovedårsaken til den dårlige tilstanden til Kjell - og flere tusen andre er forsømmelsen som politikere av ulik farge har gjort seg skyldig i gjennom flere tiår. Fordi retten til likebehandling gjelder ikke for narkomane. Og det er ikke et fremskritt for humaniteten og fornuften.
Mange får ikke en langsiktig og forutsigabr behandling - fordi det dreier seg ikke om å vise grunnleggende medmenneskelighet.
Og mentalt ustabile narkomane får ikke adgang til psykiatrisk behandling - og det vil politikerne før eller senere få smertelig erfare og vil understreke hvor nødvendig det er å fange opp narkomane som potensielt er en fare for seg selv og omgivelsene. Jeg har advart politikerne, men de gidder ikke gi noe tilsvar.
Det er helseministeren som har ansvaret, og departementet støtter ikke praksisen at ansvarlige politikeres fremste forpliktelse er - å hjelpe narkomane som trenger det, uten å stille spørsmål om vedkommende er ``verdig`` eller ikke.
Og politikerne bidrar til en rekruttering av barn og unge over hele landet - til rusmiljøene. Fordi partienes aktive standpunkter og programmer, tar ikke utgangspunkt i langsiktig perspektiv. Enkeltpersoner og familier vil mer og mer bli påminnet om hvilke tragiske konsekvenser det får. Fordi politikerne unngår ikke de negative konsekvensene det medfører.
Det er et eget hovedkapittel om ``Rusomsorg`` og det vil omfatte enorme utfordringer knyttet til behandling og rehabilitering av metamfetamin/og kokainmisbrukere. Kanskje har ansvarlige politikere tenkt å knytte rusbehandling og psykiatri sammen slik at team blir opprettet som har ekspertise på begge områder...vel jeg synes ikke politikerne burde samarbeide med frivillige organisasjoner som mottar flere titalls millioner kroner i støtte fra Sosial-og helsedirektoratet om programutforming.
Det vil være høyst upassende fordi den laveste lakei hos organisasjonene vet at det er tabu å foreslåt adekavt behandling for de som trenger heroinbehandling. De vil ikke la seg påvirke av andre land i europa og som er skadereduksjon. Og det vitner om en foruoligende mangel på dømmekraft. De som kan kompensere for slike mangler på forstand og kunnskap - er de narkomane. De som organisasjonene og forskerne skyver bekvemt i bakgrunnen.
Istedenfor å få hjelp og støtte av psykiateren, gikk familien til Kjell i oppløsning. Kanskje kikket barna til Kjell forlegent bort - eller kanskje ble sjokket så stort at de ikke rørte seg av flekken...kanskje alle bortsett fra psykiateren som var samlet i stuen ble helt ør i hodet og ønsket de kunne komme seg bort.
Det var nok en kollektiv taushet som senket seg - før de fikk lyst til å kaste psykiateren på dør. Fordi Kjell ble gjort til en grotesk gjenstand - og det ga sikkert en fortvilelse og en kvelende fornemmelse i strupen hans da psykiateren sa: ``Du er blitt smittet av hiv- og det er Guds straffedom.
Mandag 14.april 2008 ble psykiateren overrakt Kongens fortjenestemedalje i gull av fylkesmann Ann Kristin Olsen på en festlig tilstelning på Sørlandet Sykehus. ``Hans merittliste er lang og mange talere kom inn på en rekke av de oppgavene psykiateren har hatt opp gjennom årene.``
``Psykiateren var den som gikk i bresjen for å starte Ruspoliklinikken som han har ledet og utviklet på mange måter til det den er i dag med nærmere 45 medarbeidere``
``Kongens fortjenestemedalje i gull får han for sin livslange innsats innen rusrehabilitering og forskning på ADHD og rus.`` Kjell og jeg gratulerer ikke psykiateren med utmerkelsen, som er svært ufortjent.
Redigert av thorkvarme den 04. mars 2010 10:58
Når virkeligheten kommer pressende på, blir mange lurt, gang på gang - av rusorganisasjoner.
I mine 16 år som misbruker har jeg sett èn død narkoman med samuraisverdet ved siden av seg. Sett flere med en snor strammet rundt halsen. Erfart at den gruppen med høyest selvmordsrisiko er de som misbruker metamfetamin, kokain og LSD.
Jeg regnet med å falle død om, fordi det med alder, narkotika og dødelighet er virkelig noe svineri. Jeg regnet med å gjøre kort prosess på livet før jeg fylte 18 år. Èn gang ble jeg reddet fra å fryse i hjel på en åker etter en overdose. Det var den tiden jeg ga blaffen i meg selv. Jeg våknet opp på Bærum sykehus med lungebetennelse. Jeg våknet og dro fra sykehuset, jeg satte et skudd med morfin og varmen i kroppen ble som før.
Jeg har ligget midt på gata som et kadaver, men ingen hjalp meg opp, jeg ble liggende der til skrekk og advarsel - til ambulansen kom.
Jeg har vært hinsides all fornuft , og den utilslørte villskapen og noiaen på femetralin og LSD gjorde meg vanvittig - derfor barrikaderte jeg døren til leiligheten. Jeg svettet, jeg var våt og skalv, og kastet opp. Jeg fallt inn og ut av bevisstheten. Jeg falt ned i avgrunnen, mørket la seg foran øynene mine. Kjell ble redningen og morfin rant gjennom blodårene mine.
Kjell og jeg var hinsides denne verden , og etter dagens valuta brukte vi mellom 50-60 millioner kroner på dop og fanteri. - Vi har kjent blodsmaken fylle munnen, pesende og utmattet, strøk vi svetten av pannen. Hjertet dunket voldsomt, og vi lurte på om noen kunne se slagene gjennom stoffet i klærne våre før vi satte et nytt skudd med morfin.
Og det vil forundre meg mye om ikke Actis- rusfeltets samarbeidsorganisasjon har fått med seg mitt poeng nå. Deres meninger har en helt mirakuløs evne til å overleve. Det er verre med narkomane. De dør som fluer. Kjell og jeg har sett nok av de som har sprellet og beveget kroppen i krampetrekninger. Sett åpne og tomme øyne. Og de som står i skyggen i vårt samfunn.
Kjell og jeg har lest noen bøker som stadig blir mer utvannet og avskallet. Og alltid er målet med bøkene ``å gi narkomane og deres pårørende et ansikt`` Kanskje har Frøydis Johanssen prosjektleder Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan skrevet/eller har planer å skrive bok også??? Jeg stiller meg likegyldig til slike bøker, fordi en journalist skrev en bok om meg for 36 år siden - og da satte jeg et kritisk søkelys på forholdene som var under oppseiling...boken kunne av naturlige årsaker ikke bli så nøyaktig , fordi jeg hadde havnet på glattcella i løpet av ti minutter etter boken ble utgitt...
Og jeg kan møte Frøydis Johanssens meninger med iskald ironi mot skinnhellighet og dobbeltmoral: ``Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ledet rusomsorgen inn på et farlig feilspor med sitt utspill om utdeling av heroin. - Vi kan slutte å kaste bort verdifull tid på den avsporingen som heroindebatten representerer og diskutere saken det egentlig handler om. Hvordan kan vi rehabilitere flest mulig rusavhengige og hindrer at mennesker mister livet på grunn av rusavhengighet?``
Og det er jo typisk at Actis har en ``Vente-og se-holdning`` ``Når vi aksepterer at det ikke finnes en mirakeltur, verken i metadon, Subutex, eller heroin, kan vi begynne å lete etter løsninger utenfor pilleglasset``
Jeg lever fremmdeles Frøydis Johanssen -og hvilke mirakuløst forslag har du sånn at Kjell og jeg kan begynne å lete etter løsninger utenfor pilleglasset??? Ikke det at det har noe hastverk for min del, fordi jeg får dolconti, valium og rohypnol legalt så jeg klarer meg.
Når det gjelder Kjell så haster det, fordi han er underlagt sånne meninger som du har...og denne nonchalansen din Johanssen stresser Kjells behandlende lege på Rikshospitalet fordi det er grunn til uro...grunn til uro fordi Kjell er redd for at han må amputere beina fordi han ikke får riktige medisiner...og skal det være på bekostning av Actis meninger at Kjell og andre må amputere beina...og dø...
Tror Johanssen at Kjells vilje er så sterk at ingen prøvelser og lidelser kan kue de...Vel, Actis ser ingen grunn til å styrke de...og det har vi forstått - det er nytteløst å sette seg ned og gjennom dialog komme frem til en forståelse. Fordi Actis har ingen deltagelse og derfor ingen ansvarlighet for manges problemer - menneskelige, sosiale eller politiske.
Actis er likegyldig til lidelsene som gjør norsk ruspolitikk umenneskelig - fordi de bekjemper og tar avstand fra det som kan gi Kjell/og andre et mest mulig verdig liv.
Det er utallige tragedier som kaster en mørk skygge over narkomane i 2010 - og den meningsløse rekken av meninger som Actis har visker ut alt håp for mange.
Det er ubehagelig og plagsomt å se en
god venn smerte og fortvilelse - og Actis reduserer lidelsene til Kjell - til ingenting.
Actis svarer med likegyldighet - ingen reaksjon. Likegyldigheten til Actis er ikke en begynnelse, den er en avslutning. Og lidelsene til Kjell blir ytterligere forsterket når han føler seg glemt, og når han må forholde seg til Actis som ikke kan tilby en stripe av håp.
Frøydis Johanssen er utdannet sosionom fra Diakonhjemmet høgskole - og hvilke erfaringsbasert kunnskap har hun?
Dag Endal ``sa opp jobben etter 10 år i sjefsstolen i Miljøheimevernet`` Og etter det ble han leder av Actis. Og hvilke erfaringsbasert kunnskap har han med narkotika?
Og hvor mange titalls millioner kroner får Actis-rusfeltets samarbeidsorgan i støtte fra Sosial-og helsedirektoratet?
Og Actis sitt styre er satt sammen med aktører som ikke er kjent for å være fremskrittrettet - blant annet Jon Storaas leder av Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Og Kariann Tingstein Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Og de er nok lykkelig over den overveldende støtten fra direktoratet.
Og de er imot at tiltak blir gjort tilgjengelig i den akutte situasjonen mange befinner seg i - kanskje for å sikre at helseministeren har full tyngde til rask å forholde seg til deres meninger...og til sine egne meninger...
Redigert av thorkvarme den 05. mars 2010 14:32
Oslo er er rik på observasjoner og dagsaktuelle begivenheter som viser narkomanes vanskelige kår i en verden av fordervelse. Oslo etterlater seg en eim av blod og gru - smerte, frykt, maktesløshet og død. Livet til narkomane arter seg som europas narkoversting - men det får ikke varsellampene til å blinke for noen og hver.
Politkerne har resignert og tilbake står ensomme, fortvilete, og flere tusen som trenger øyeblikkelig hjelp.
Fordommer er ideer og forstillinger som på forhånd dømmer - og nedvurderer en gruppe mennesker. Actis/Frøydis Johanssen har en sterotyp negativ holdning til narkomane. Hennes personlige oppfatning betyr at hun er imot å gi heroin til alvorlige syke mennesker som ikke tåler metadon. Og stereotypier oppstår når hun lager overforenklede bilder av andre mennesker. - og hennes definasjon av heroin/og løsninger er utrolig snevert.
Frøydis Johanssen`` vil begynne å lete etter løsninger utenfor pilleglasset`` Og hun har ikke den ringeste forutsetning for å forstå hvordan Kjell har det. Og hun luller seg inn i det innbilte faktum/eller er det en fremmed tanke for henne at mange alvorlig syke narkomane ikke tåler metadon???
Sine egne``anskuelser`` kan Johanssen holde for seg selv, sier Kjell. I hvert minutt i døgnet kjemper Kjell mot smerter - og han er lei av dumme menneskers skråsikkerhet som stadig vekk er imot det som er dokumentert den beste medisinen for han.
Kjell har overlevd mot alle odds - og hvilke strategi for overlevelse og fremskritt har Johanssen for Kjell??? Og det er ikke bare Kjell som får føle på kroppen at en drastisk omlegging av ruspolitikken er nødvendig - og synes ikke Johanssen det er rett og slett er uforståelig at Bjørn (fra innslaget i Dagsrevyen 23.desember 2009) ble fratatt Dolcontin??? Eller tar hun ikke hensyn til begrepene, blander hun begrepene - er det irrasjonelle meninger som får noen til å ta sitt liv???
Det er ganske enkelt ikke riktig at folk skal risiskere livet unødig fordi de ikke får adekvat behandling.
Frøydis Johanssen har ikke forstått at strategien til Actis rett og slett er ugjennomførbar hvis Kjell og Bjørn skal få leve...og når Kjell leser hva Johanssen mener - blir han så forferdet at han skjelver i armer og ben. Og det går knapt gått en dag uten at LAR gjør narr av han.
Frøydis Johanssen er selvrådig og synes nok det er helt fantastisk - og Kjell lurer på om Actis helst vil se han død. Hvor lenge Kjell kan utholde sine smerter - er er et problem som ikke interesserer Actis - rusfeltets samarbeidsorgan.
Og nå synes jeg Actis skal slutte å mene det de vet lite om -Kjells frykt, smerter og sykdom. - Og Actis territorium gir nok liten plass for de nederst i hierarkiene - hvor mye ser de av den dypeste avmakten, sorgen og fortvilelsen som ustanselig utspiller seg i Oslo...
Redigert av thorkvarme den 06. mars 2010 13:54
Jeg bor i Sandvika, og flere av kameratene mine bor her. De har overlevd i særdeles usunne miljøer, preget av ekstrem vold og misbruk. Og de har skjønt for lenge siden - at skal de mest hjelpetrengende narkomane få bedre hjelp må det blant annet satses på både kommunale og sosiale tiltak - og spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.
kameratene mine har medisinkfaglig kompetanse, og har tyngde, erfaring og klokskap til å vurdere hvordan Helse-og omsorgsdepartemenetet kan hjelpe de mest utslitte narkomane.
``regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal tenke nytt og som skal gi oss en anbefaling. Jeg er svært glad for at Thorvald Stoltenberg har sagt ja til å lede utvalget, sier helse - og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen``
To av kameratene mine i Sandvika har tilsammen vært morfinister i 80 år. De er negative til at et slikt utvalg er nedsatt, fordi ingen har medisinsfaglig kompetanse.
Jeg kunne invitert utvalget hjem til meg etter at de har gitt sine anbefalinger.(og da kunne mine kamerater gitt sine anbefalinger) Utvalget skal på et etisk og verdigmessig grunnlag gi anbefalinger og forslag til hvordan hjelpetilbudene skal bli bedre. Målt er bedre helse, sosial inkludering, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd. Forslagene skal også bidra til å redusere kriminalitet og prostitusjon i denne gruppen. Utvalget skal også vurdere heroinstøttet behandling kan være et tilbud for målgruppa.
Jeg kan også invitere utvalget før de skal gi sine anbefalinger. Helst det - fordi mine kamerater vil ha handling og ikke et endeløst ordgyteri. Fordi helse-Norges mektigste er imot heroinbehandling. - Fordi forskere og leger fra Europad, karakteriserer Norsk ruspolitikk som kriminelt. Og fordi ``Når de er ferdigdiskutert og innstillingen er mottatt, vil helseministeren invitere til en bred politisk debatt``
Mine kamerater er konkrete om framtidens løsninger - og de kan dokumentere at ``forskningsprosjekter `` fra Norge, er et politisk makkverk som ikke har noe med forskning å gjøre. Forskningssjef Inger Lise Skog Hansen sitter i utvalget - og er hun enig i at startegien til forskere fra norge gjennomsyres av at de er imot heroinbehandling???
Mine kamerater synes utvalget er for snevert - og deres misnøye bør tas på alvor. De er ikke interessert i å bli pådyttet et diktat ovenfra - og de ønsker å teste utvalgets kunnskap og deres holdninger. De kan stille utvalget til veggs på grunn av manglende kunnskap. Og evnen til å anvende kunnskapen det skorter på, er politikerne forlengst blitt tilbudt fra blant annet Sveits og Nederland.
Mine kamerater er på jakt etter samhandling - og ikke forskere som befinner seg på like avdelinger. De som driver en fordomsfull, uredelig og ensidig forskning. Kameratene mine har en mangfoldig og omfattende kunnskap, og de mener at biskopen som sitter i utvalget bør holde seg til sin lest. At ingen i utvalget har muligheten til å reflektere direkte rundt sine erfaringer som narkomane.
Utvalget har ikke den ringeste forutsetning for å forstå hvordan livet har artet seg for mine to kamerater - og de fnyser av utvalget fordi utvalget skal ta beslutninger helt uavhengig av hvor ting foregår. I rusmiljøene hvor utsiktene for adekvat behandling peker nedover. Og skal utvalget bevege seg i de miljøene må de ha tusen øyne og tusen ører-og en ekstra hjerne for å takle alle inntrykkene.
Informasjon skal hentes inn fra der ting skjer mens ting skjer - og helseministeren er ansvarlig for beslutningene som ble sendt til LAR: De nye retningslinjene fra 1.januar 2010 er en beslutning som fratok alvorlige syke narkomane Dolcontin. Forholdene er lagt til rette for at mange skal dø - og derfor bør utvalget anmelde helseministeren til politiet.
Og det er mine kamerater enig i - de har ikke noe annet alternativ enn å bruke dolcontin/eller heroin fordi kroppen deres tåler ikke metadon.
Og det er en virkelighet som er helt fjern for utvalget.
De jeg kjenner trenger brukerrettede tilbud, og individtilpassede tiltak. De ønsker å medvirke på egne premisser, ikke myndighetenes.
De ønsker reell innflytelse for brukerne - og de fnyser av rusorganisasjoner og forskere som ikke tilpasser brukernes behov. Mine kamerater blir ikke tatt med på råd eller inkludert i utvalget - fordi deres valg og ressurser blir ikke tatt på alvor.
Ofte snakker jeg med folk på gata som regner med at de snart skal dø, og de er full av bebreidelser og hat. Deres krenkelser har i flere tiår blitt satt på utstilling, og veldig enkelt og lettfattelig uttrykker de hva de er istand til å gjøre. Og det gir meg kyldegysninger fordi de er utrolig fiendtlig til enkelte.
De har levd i en grusom redsel - og deres forhåpninger for fremtiden er blitt knust . Jeg har advart politikerne og understreket behovet for forandringer. Fordi flere er blitt et hatobjekt - men de gidder ikke svare meg. Vold er det verste som kan skje, fordi da vil narkomane miste omgivelsenes/samfunnets tiltro.
Jeg snakker ofte med de på gata, og forteller de at jeg skriver og er engasjert i deres problemer - fordi jeg synes det er skrekkelig å se på deres maktesløshet. Og ber de ikke svare med voldshandlinger.
Og nå takker jeg for meg - og ønsker alle pårørende det beste.
Redigert av thorkvarme den 08. mars 2010 16:30
Helge Waal, professor i psykiatri ved SERAF, mener at en eventuell heroinforeskrivning i Norge blir for kostbart i forhold til gevinstene.
Professor Edle Ravndal fra Senter for rus-og avhengighetsforskning advarer mot heroinbehandling : ``Heroinbehandling av rusmisbrukere er dyrt, lite effektivt. - Prosjekteti Danmark anslås å koste 60 millioner kroner årlig for 300-400 personer. Det vil være en feilslått politikk, sier Ravndal til NTB``
Det kan hende forskere og politikere i Norge gjør som de gjør fordi de ikke er riktig vel bevart, fordi de ikke kan regne, ikke kan lese, og ikke kan tenke.
Vi som har vært stoffavhengige i 40 år har i flere tiår skjønt at medaljens bakside med metadon er alvorlige helseskader. Og tror Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon som samler underskrifter mot heroinbehandling at vi ønsker å leve et halvdødt liv med metadon - nei livet er altfor dyrebart til det. Personlig vil jeg leve dypt og helt og suge all marg ut av livet. Jeg ønsker ikke å dyrke resignasjonen før det er tvingende nødvendig.
Tror RIO narkomane ønsker å jage alt det som er liv , på flukt - vel RIO bør ikke forsøke å instruere meg og de jeg kjenner til et bedre liv. RIO vil invitere tunge narkomane bort fra Plata, og foreslår Yatzy. Kanskje fordi RIO tror narkomane jevnt over er irritable, utagerende og utfordrende å omgås med for sine omgivelser...
Tror RIO at ingen narkomane kan skille mellom tanker og følelser, mellom ekte og uekte følelser og mellom sunne og usanne tanker? At narkomane er blottet for logikk, - vel RIOs underskriftskampanje mot heroinbehandling er fordømmelse og uttrykk for inkompetanse.
Hvor mye tid tilbringer Edle Ravndal sammen med de som lever i rusmiljøene?
De som strever. Dag ut og dag inn. De som søker, leter, prøver, feiler, gir opp, reiser seg igjen, håper, tror, men detter igjen. Hva jakter de på? Hva vil de? Jo, de jeg har kjent i løpet av førti år søker etter adekvat behandling.
Hva vet politikerne om de som er forbredt på det verste til enhver tid. De som bruker store mengder energi på å beskytte seg selv for farer - tror de slitne narkomane stopper opp, tenker seg om og prøver å se noe positivt i stresset? Og hvor mange politikere hadde overlevd det kompliserte livet med å jage etter heroin 24 timer i døgnet???
Har noen forskere eller politikere sett hvordan en overdose arter seg. Mennesker som puster kort og anstrengt gjennom halvåpen munn, overkroppen beveger seg frem og tilbake. Sett halvt lukkede øyne blir sløret, og med fråden ut av munnen. Hvordan de begynner å puste dypere og roligere, og kroppen bevegelser blir langsommere - sett hvor uforkomfortabel stillingen er etter at de er døde???
Det ønsker de nok ikke fordi det oppleves som uutholdelig nært.
Fremtidens generasjoner vil ta et oppgjør med tingenes tilstand. Oljefondet består i dag av 2700 milliarder kroner. Det kommer til å fortsette i mange år selv uten nye oljefunn, og vil nærmest garantert passere 5000 milliarder. I tillegg er Norge - som et av de ytterst få land i verden - gjeldfritt.
I Norge må alvorlig syke narkomane flykte fra ubehaget med hele sitt negative emosjonell register - til en kortvarig flukt med dolcontin og heroin. Og Ravndal, Waal og politikere synes heroinbehandling blir for kostbart. Og det viser en ekstrem fornuftsmessig mangel - eller kanskje blir narkomane definert som utskudd, berme eller kryp som fortjener å dø?
Tv2 fulgte med Hege og moren Jenny siden slutten av 2001 fram til 2009: For 30 år gamle Hege secilie Mikalsen finnes det bare èn eneste viktig oppgave i livet. Å skaffe nok penger til å kunne finansiere dagens dose heroin. I løpet av ett år bruker hun over 700.000 kroner på heroin. Srørste delen av pengene skaffer hun seg gjennom kriminell virksomhet.
Det finnes mye dokumentasjon på at heroin/eller dolcontin ikke har alvorlige bivirkninger som metadon har. -En ny studie publisert i New England Journal of`Medicine, støtter gratis heroin til rusmisbrukere fordi det er bedre enn metadon.
Men tenkningen til forskerne i Norge er destruktivt og forvirret. (Eller er det fordi de ikke ønsker å søke sannheten???) Forskermiljøene i Norge er intolerant og lukket, og det skaper smerte, lidelse og død.
Redigert av thorkvarme den 22. mars 2010 18:03
Det onde og det vonde: Det vonde relaterer jeg til smerte. Det onde til djevelen. Kanskje ønsker Erna Solberg (H) at narkomane skal ha det vondt hele tiden??? Politikere fra Høyre lever ennå i en tankeverden der det ikke finnes noen mellomting. Det er aldri et sunnhetstegn når stortingsrepresentanter fra Høyre mener noe om ruspolitikken.
Etter førti år står flere av mine kameraters liv på vent - fordi integreringsprosessen for de har ennå ikke startet. De lever i ufrivillig isolasjon fra det norske samfunnet. De er intelligente, blide, godlynte og sosiale. De er klare for å delta i det norske samfunnet - vil du bruke de Erna Solberg???
Og de kan opplyse Høyrepolitikere og den rødgrønne regjeringen at flere og flere ungdom trekkes mot farlige miljøer i Oslo som de ikke bør være en del av.
Ordene til Erna Solberg /Høyre svever i det fri; de er ikke bundet av definasjon eller retningslinjer. De har ikke forstått at narkomanes rettigheter har å gjøre med begrepet likeverd. Høyre gir blaffen i hvilket verdigrunnlag det norske samfunnet er bygget på, og hvilket formål Grunnloven er til å ivareta. Høyre legger listen LAVT for arbeidet med å styrke narkomanes stilling/rettigheter.
Erna Solberg ønsker nulltoleranse mot narkotika, et slagord som aldri lar seg kombinere med virkelighetens verden. Tror Solberg mine kamerater som må kjøpe heroin og dolcontin på det illegale markedet blir borte selv om Norge får flere politifolk og strengere straffer for bruk og omsetning av narkotika???
Erna Solberg fastslår hvilket verdigrunnlag det norske samfunn er bygget på: ``Flere enn nødvendig dør av kreft på grunn av sendrektig byåkrati, hevder Solberg. Pasientene får ikke raskt nok tilgang til nye, godkjente medisiner og behandlingsmetoder. Kreft er ikke en politisk slagmark. det går ikke ideologiske skiller gjennom en sykdom``
Erna Solberg gir ordet Bakvendtland en ny dimensjon: ``Partiet mener dessuten at Norge har mye å lære av Danmark når det gjelder å la pasientene få tilgang til kvalitetssikret informasjon om utprøvende kreftbehandling i inn-og utland``
Ja det er ingen tvil om at liv går tapt i Norge på grunn av sendrektig saksbehandling - og fordi Høyre ikke har vilje til å prioritere, og vilje til å vise åpenhet om kvalitet og resultater fra mange land som praktiserer heroinbehandling. Danmark har startet behandling med heroin fordi de ønsker å styrke narkomanes stilling. Og det er en forutsetning for at rettighetene blir ivaretatt på tilfredsstillende vis for de som ønsker en behandlingsform som er uten risiko og metadon overlegen.
Men det er klart Høyre ønsker å være retningsvisere for forståelsen av lovbestemmelser til det som tar livet av mennesker. Høyre er imot sprøyterommet, og ønsker å vanskeliggjøre situasjonen for de som kjøper heroin. Blant de er flere av mine kamerater, og de får smake den samme medisinen som Norge har brukt i førti år.
Høyre rir på en bølge som har bygd seg opp over flere tiår, og er ikke villig til å forandre måten de ser problemene på. Og hvor mange tusen mennesker er døde på grunn av Norsk narkotikapolitikk???
Kanskje Høyre tror alle narkomane vandrer rundt som sosiale implikasjoner og ser på følelseslivet sitt som et resultat av at de ønsker å leve som de gjør??? De jeg har kjent i løpet av førti år lever slik de gjør på grunn av forskerens og politikernes autoritet og makt. Og de retter angrepene mot mine kamerater som varmesøkende missilier.
Tror Norske forskere og politikere at andre land som har tilbudt de dokumentasjon - ønsker å utsette de for en konspirasjon???
Mine kamerater ønsker å øve innflytelse på beslutningene - og det synes jeg er en god idè. Fordi i motsetning til forskere fra norge kan de kunsten å tenke. Og de kan instruere politikerne slik at flest mulig kan få et bedre liv.
Jeg vil sikkert aldri bli tatt med i noen betrakning - fordi ansvarlige politikere ser nok på meg som fienden, den ondsinnede kritikeren, som er villige til å ødelegge Høyres/og politikernes urealistiske mål...
ja Høyrepolitikere som er imot alt - oppfatter nok meg som den irritable, utagerende og utfordrende som det er vanskelig å omgås med for sine omgivelser. Vel jeg har ikke tenkt å legge meg på terapibenken. Fordi terapi kan føre til at jeg blir mer avbalansert - men sikkert også en mindre engasjerende - personlighet...nei jeg vil ikke at aggresjonen skal bli borte, fordi da forsvinner intensiteten som engasjerer til meningsbrytning -til det som tar livet av mennesker.
Høyre er et skjelssord i min/og mine kameraters verden. Høyrepolitikere som ser på de narkomane med utpreget distanse - ja å bli sett på med høyrepolitikeres blikk er synonymt/og innebærer noe knugende. Og kanskje de ønsker en invitasjon til debatt i tilknytning til alt det de er imot??? Da kan vi snakke om politikernes sendrektighet og alle livene som er gått tapt - fordi narkomanes rettigheter er blitt ivaretatt på en overilet og vanvittig måte.
Redigert av thorkvarme den 23. mars 2010 10:44
"Nulltoleranse" ? Dette er ett begrep som minner meg om en politikk som er mye mer blå enn dagens høyre er i dag. Det er en utopi å tro at slikt kan være en human ruspolitikk som også skal ivareta de som lider under narkotikaens grep. Dette tror jeg bare handler om å markere seg og samle flere velgere. Savner virkelig utspill i fra dem om hvordan norsk rusomsorg skal kunne ivareta det mangfoldet av stoffavhengige som vi har i dag . Hvorfor ikke heller bruke tid og krefter på å behandle den enkelt avhengige utifra behov og brukermedvirkning og ikke ett A-4 program som først og fremst handler om å angripe langere og misbrukerer som bare innehar medisiner de faktisk trenger for å behandle seg selv der som samfunnet har sviktet. Kjenner at ordet, Nulltoleranse får det til å reise seg i meg. Ufattelig at norske politikere jobber utifra systemer og har holdninger som hører urtiden til.
vote for life,vote for a new chance.
Ja det er ille Roy - foran valget i 2009 uttalte Erna Solberg :``Høyre vil ha nulltoleranse for salg og besittelse av narkotika``
Flere tusen står i kø for behandling, og mange føler seg trakassert av politiet fordi de blir tatt med noen brukerdoser. Desperate og alvorlige syke mennesker setter seg til motverge - og blir påført håndhjern, slept etter asfalten inn i politibilen og kastet på glattcella.
Enkel logikk. Folk flest forstår denne enkle logikken nokså umiddelbart. Da nytter det ikke, slik Laila Dåvøy (krf) og Inge Lønning (H) gjør å avvise dokumentasjon. Og jeg tenker, og prøver å finne svar på hvordan dette henger sammen med medmenneskeligheten og de humanistiske prinsippene jeg``trodde`` høyrepolitikere ønsker å basere samfunnet på...vel Dåvøy og Lønning har makt til å endre livene til mennesker, men ønsker ikke å innrømme feil, til å gjøre om vedtak. Fordi medmenneskelighet kommer ikke foran lovverk og prestisje.
Laila Dåvøy og Inge Lønning har pilkt til å påse at de er tilstrekkelig opplyst. Nå er det på tide at de tar inn over seg utenlansk forskning som kan vise til svært gode resultater med heroinbehandling. Helsetilstand og sosial funksjonsevne bedres og kriminaliteten går ned, og heroin-programmene virker bedre enn metadon. ``Dette er et signal om å gi mennesker opp. Det er en fallitterklæring, sier KrFs helsepolitiske talskvinne Laila Dåvøy``
``Dette er en blindgate. Sveits har hatt denne ordningen i over 20 år. At ingen andre land har innført dette i løpet av de 20 årene, sier også sitt, sier Inge Lønning`` Lønning og Dåvøy har null saklig holdninger og vilje til å finne og holde seg til sannheten. Hos høyrepolitikere pågår debatten etter innfalls-og assosiasjonsmetoden, og debatten har ingen virkning i forhold til tema som diskuteres.
Blant annet Tyskland, Spania, Canada, Nederland, Østerike og Danmark har latt seg inspirere av det de mener er positive erfaringer fra Sveits. Dåvøy og Lønning forsøker å regulere virkeligheten, og de kommanderer, gir normer og regler.
Laila Dåvøy: ``Å gi ut heroin på resept er et meningsløst forslag som snarest burde skrinlegges`` Laila Dåvøy dømmer og fordømmer - dømmer andre til nederlag, tap og død.
Jeg ser ikke opp til høyrepolitikere, jeg forakter de fordi de skaper ikke håp, glede, livslyst og fremtidstro - de isolerer syke mennesker uten håp. Og har Dåvøy opplevd å bli dømt til dårlig anseelse, ensomhet, avvisning, skam og isolasjon??? vel høyrepolitikere generelt mener nok de har høy status i sitt arbeide - med tanke på innsats, dyktighet og kompetanse. At de har stor betydning for familien, er konservativ og moralsk integrert.
Kanskje Lønning og Dåvøy skal begynne å bevege seg ut i gatene, og lytte til hva narkomane selv ønsker å fortelle??? Det ville blitt en destruktiv og skremmende opplevelse for de - bare i Oslo kan de møte flere tusen med egenerfarte opplevelser knyttet til det at de ikke får øyeblikkelig hjelp. Det kan gi et unikt helhetsbilde til hva det dreier seg om - adressert direkte til Lønning og Dåvøy.
Jeg kan invitere Dåvøy og Lønning hjem til meg - så kan de snakke med alvorlig syke mennesker som er iferd med å dø fordi de ikke får den akutte hjelpen de har krav på. Da kan vi opplyse de at det ansvarlige politikere gjør mot syke mennesker bør være straffbart. Og at de er blant de som bryr seg minst om nøden og akutte behovene.
Redigert av thorkvarme den 24. mars 2010 09:24
g det reduserer ikke stresset for de som trenger øyeblikkelig hjelp. Og derfor bør utvalget lytte til dem som allerede har erfaring og kunnskap - fordi jeg tror helseministeren er kommet på ville veier, så snu. Det er aldri skam å snu.
