Dagfinn Haarr har vist at behandling av rusmiddelavhengighet i allmennpraksis resulterte i en lavere dødelighet (0,5 %), enn ved LAR (1,3 %), og utenfor LAR (5,1 %) (3). Medisinering stabiliserer og muliggjør rehabilitering. Spesielt motiverte greier helt å kutte ut medisinene, helst ved innleggelse i institusjon.

Behandlingen i Frankrike er godt tilrettelagt ved gratis konsultasjoner og medisin. Legene, som ikke får noen spesiell opplæring, forskriver for en ukes forbruk av gangen, og ny resept utleveres hver 4. uke (7). Kontroll av urin og inntak av buprenorfin (som brukes av 80 %, metadon av 20 %) foretas sjelden. Lekkasje av buprenorfin til gaten kan faktisk bidra positivt. Dette lite giftige opioidet er populært for å erstatte heroin, men er lite egnet som rusmiddel for ikke-narkomane. Nettoeffekten er at det totale herointrykket reduseres (8), med færre dødsfall og færre nyrekrutterte på heroin.

Norsk narkotikapolitikk styres av fordommer og moralisme, sier lege Marc Reisinger. Han mener mange norske liv kan reddes ved å la fastlegene behandle narkomane.

Onsdag fikk han beskjed om at Statens helsetilsyn konkluderer med at han har brutt utleveringsforskriften, men ikke gir ham noen advarsel eller andre reaksjoner. De konkluderer også med at behandlingen Haarr har gitt de aktuelle pasientene ikke har vært faglig uforsvarlig.

Ikke uforsvarlig. Tilsynet konstaterer at Haarr har brutt utleveringsforskriften § 2-1 fordi behandlingen ikke er igangsatt i samråd med spesialhelsetjenesten. 1. januar i år trådde en ny LAR-forskrift i kraft, og Haarr er enig at hans behandling ikke har vært i samsvar med den.